Teori om utbrenthet
Maslach, C. & Jackson, S. E. · 1981
Også kjent som: CBI Burnout Model
Utbrenthet defineres som et syndrom som oppstår av kronisk, uhåndtert stress på arbeidsplassen, med tre komponenter: utmattelse (tømming av emosjonell og fysisk energi), kynisme eller depersonalisering (mental distansering fra og negative holdninger til arbeidet og dem det retter seg mot) og redusert faglig mestring. Strukturen med tre komponenter er det som skiller utbrenthet fra vanlig tretthet eller fra depresjon: det avgjørende kjennetegnet er ikke tretthet alene, men tretthet ledsaget av tilbaketrekning fra et arbeid som en gang betydde noe. Utbrenthet er et arbeidsrelatert fenomen, ikke en medisinsk diagnose.
Teori om utbrenthet som en tilstand av fysisk, emosjonell og mental utmattelse som følge av langvarig eksponering for krevende situasjoner, med et skille mellom personlig utbrenthet (generell utmattelse), arbeidsrelatert utbrenthet (tilskrevet arbeidet) og klientrelatert utbrenthet (tilskrevet samhandling med klienter).
- Kilde:
- Kristensen, T. S., Borritz, M., Villadsen, E., & Christensen, K. B. (2005). The Copenhagen Burnout Inventory: A new tool for the assessment of burnout. Work & Stress, 19(3), 192-207.
Ta en validert test basert på denne teorien
Å lese om et konstrukt forteller deg hva det er. Et validert instrument forteller deg hvor du står. Gratis å ta, resultater på få minutter.
Evidens i korte trekk
- Empirisk støtte
- Moderat evidens
- Replikering
- Godt replikert
- Tverrkulturell
- Stort sett universell
- Metaanalyser
- 22 indeksert
Disse vurderingene oppsummerer den publiserte litteraturen om teorien, ikke kvaliteten på en enkelt test bygget på den. De er redaksjonelle vurderinger basert på kildene nedenfor, og de endres etter hvert som evidensen øker.
Historisk kontekst
Freudenberger beskrev utbrenthet blant ansatte ved gratisklinikker i 1974, og Maslach utviklet det til et målbart konstrukt og publiserte Maslach Burnout Inventory sammen med Jackson i 1981. Det opprinnelige instrumentet ble laget for arbeid i helse- og omsorgsyrker, og senere generelle versjoner og studentversjoner utvidet bruksområdet. Copenhagen Burnout Inventory og Oldenburg-inventaret tilbød alternative strukturer. Verdens helseorganisasjon tok utbrenthet inn i ICD-11 i 2019 som et arbeidsrelatert fenomen som uttrykkelig ikke er klassifisert som en medisinsk tilstand, et skille som jevnlig feilrapporteres som at utbrenthet er blitt anerkjent som en sykdom.
Konstrukter
Personlig utbrenthet
Physical and psychological fatigue and exhaustion experienced by the person, independent of work or client contexts (Kristensen et al., 2005).
Arbeidsrelatert utbrenthet
Physical and psychological fatigue and exhaustion perceived as attributed to one's work (Kristensen et al., 2005).
Klientrelatert utbrenthet
Physical and psychological fatigue and exhaustion perceived as attributed to working with clients, patients, or other people served (Kristensen et al., 2005).
Instrumenter
- NOESIS skala for utbrenthetNOESIS2026
Tester basert på denne teorien
Praktiske anvendelser
Måling av utbrenthet er standard i overvåking av arbeidshelse, særlig i helse, utdanning og sosialtjenester, der den predikerer turnoverintensjon, fravær og, i kliniske sammenhenger, indikatorer på pasientsikkerhet. Fordi utbrenthet defineres som noe som oppstår av forholdene på arbeidsplassen, støtter evidensen organisatoriske tiltak (arbeidsmengde, kontroll, belønning, fellesskap, rettferdighet og verdier) fremfor individuell resiliensttrening, som viser mindre og mindre varige effekter. Ved individuell bruk leses resultatet best som tilbakemelding om en jobbsituasjon heller enn om en person.
Hvordan det måles
Måles med frekvensvurderinger for selvrapportering på tre delskalaer som rapporteres separat; det finnes ingen validert diagnostisk grenseverdi, så skårene tolkes mot yrkesmessige referansegrupper.
Kritikk og begrensninger
Overlappet med depresjon er det sentrale uløste problemet: særlig utmattelse korrelerer med depressive symptomer på et nivå som får enkelte forskere, især Bianchi og kolleger, til å hevde at utbrenthet ikke kan skilles fra depresjon i det hele tatt. Det finnes ingen enighet om en grenseverdi for kasus, så forekomstestimatene i litteraturen varierer kraftig med den vilkårlig valgte terskelen. De tre dimensjonene har nokså ulike korrelater, og dimensjonen redusert mestring oppfører seg ofte som et eget konstrukt. Konkurrerende instrumenter definerer syndromet ulikt, noe som gjør sammenligninger på tvers av studier upålitelige.
Sentrale publikasjoner
- Maslach, C. & Jackson, S. E.. (1981). The measurement of experienced burnout. 10.1002/job.4030020205
- Maslach, C., Schaufeli, W. B. & Leiter, M. P.. (2001). Job burnout. 10.1146/annurev.psych.52.1.397
- Bianchi, R., Schonfeld, I. S. & Laurent, E.. (2015). Burnout-depression overlap: A review. 10.1016/j.cpr.2015.01.004