noesisnoesis
Referanse

Ordliste over psykologiske konstrukter

203 konstrukter målt av instrumentene i denne katalogen, hvert definert og koblet til teorien det stammer fra. Alfabetisk.

A

Aksept
Å akseptere realiteten i situasjonen og lære seg å leve med den (Carver, 1997). Innenfor den transaksjonelle modellen vurderes strategier ut fra hvor godt de passer til situasjonen, ikke som generelt gode eller dårlige (Lazarus & Folkman, 1984), og aksept er strategien som retter seg mot det som ikke kan endres.

Fra Den transaksjonelle mestringsmodellen →

Aktiv mestring
Å ta konkrete steg for å fjerne eller redusere en stressor og konsentrere innsatsen om å gjøre noe med situasjonen (Carver, 1997). En problemfokusert strategi i den transaksjonelle modellen (Lazarus & Folkman, 1984); den henger sammen med lavere belastning i forskning på tilpasning (Carver, 1997).

Fra Den transaksjonelle mestringsmodellen →

Altruisme
Yrkesinteresse for arbeid der resultatet er at et annet menneske får det bedre: undervisning, omsorg, rådgivning, service (Pozzebon et al., 2010). En lav skår sier ingenting om hvorvidt personen er snill, bare at det å hjelpe ikke er det de ønsker at arbeidsdagen skal bestå av.

Fra Yrkesinteresser →

Alvorlighetsgrad av depresjon

Også kjent som: PHQ Depression

Slik den er operasjonalisert i PHQ-9 og PHQ-2 (Kroenke, Spitzer & Williams, 2001), vurderes alvorlighetsgraden av depresjon ut fra hyppigheten av de ni hovedsymptomene på alvorlig depressiv lidelse slik de er spesifisert i DSM-IV: anhedoni, nedstemthet, søvnforstyrrelser, utmattelse, endret appetitt, skyld/verdiløshet, konsentrasjonsvansker, psykomotoriske endringer og selvmordstanker. Skårene angir symptombyrde, ikke en kategorisk diagnose.

Fra PRIME-MD / PHQ, rammeverk for klinisk screening →

Alvorlighetsgrad av generalisert angst

Også kjent som: GAD Anxiety

Slik den er operasjonalisert i GAD-7 (Spitzer, Kroenke, Williams & Löwe, 2006), vurderes alvorlighetsgraden av angst ut fra hyppigheten av sju kjernesymptomer på generalisert angstlidelse slik de er spesifisert i DSM-IV: nervøsitet, ukontrollerbar bekymring, overdreven bekymring, rastløshet, vansker med å slappe av, irritabilitet og fryktsomhet.

Fra PRIME-MD / PHQ, rammeverk for klinisk screening →

Alvorlighetsgrad av somatiske symptomer

Også kjent som: PHQ Somatization

Slik den er operasjonalisert i PHQ-15 (Kroenke, Spitzer & Williams, 2002), vurderes alvorlighetsgraden av somatiske symptomer ut fra hyppigheten av og plagen ved 15 vanlige fysiske symptomer (hodepine, smerter, mage-tarm, hjerte-kar osv.) som står for mer enn halvparten av alle polikliniske besøk og ofte er forbundet med funksjonsnedsettelse.

Fra PRIME-MD / PHQ, rammeverk for klinisk screening →

Amotivasjon
Fraværet av enhver intensjon om å handle: personen ser ikke lenger noen sammenheng mellom det de gjør og det det gir tilbake (Vallerand et al., 1992). Et eget konstrukt på selvbestemmelseskontinuumet, ikke det motsatte av de seks motivasjonene, og tolket omvendt av dem: en høy skår er et signal som fortjener respekt, ikke et trekk som skal utvikles.

Fra Selvbestemmelsesteori →

Analyse
Yrkesinteresse for naturvitenskap, matematikk og problemer som holder seg i ro lenge nok til å bli tatt fra hverandre (Pozzebon et al., 2010). Personer med høy skår vil ha mekanismen, ikke bare resultatet; en lav skår er vanlig hos folk som er fullt i stand til arbeidet, men som heller vil bruke dagen på noe annet.

Fra Yrkesinteresser →

Anerkjennelse
Om ens arbeid blir anerkjent og verdsatt av ledelsen. Målt med ett enkelt ledd i mellomversjonen av COPSOQ III, viser det om vedvarende innsats blir synlig registrert lenger opp (Burr et al., 2019).

Fra Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer →

Angst
I DSM-5s rammeverk for tverrgående symptomer vurderes angst som en transdiagnostisk symptomdimensjon som kartlegger forekomst og alvorlighetsgrad av bekymring, nervøsitet og engstelig forventning på tvers av psykiske lidelser, uavhengig av primærdiagnose (APA, 2013). Den fanger opp hyppigheten av angstrelaterte symptomer for å identifisere klinisk relevant engstelig belastning som kan forekomme sammen med enhver primærtilstand og kreve videre utredning.

Fra DSM-5 tverrgående symptommodell →

Angst

Også kjent som: Autonomic Arousal

I Lovibond og Lovibonds (1995) tripartittmodell slik den er operasjonalisert i DASS, forstås angst som et syndrom av autonom aktivering, spenning i skjelettmuskulaturen, situasjonsbetinget angst og den subjektive opplevelsen av engstelig affekt. Konstruktet tilsvarer komponenten for fysiologisk hyperaktivering i Clark og Watsons (1991) tripartittmodell og vektlegger somatiske og autonome symptomer som sine definerende kjennetegn, noe som skiller det fra de kognitive og motivasjonelle manglene som kjennetegner depresjon.

Fra Tripartittmodellen for depresjon, angst og stress →

Arbeidskvalitet
Tilfredshet med kvaliteten på arbeidet som utføres på arbeidsplassen. Måles med ett enkelt ledd i mellomversjonen av COPSOQ III; lave skårer markerer ofte forhold som tvinger arbeidet under ens egen standard (Burr et al., 2019).

Fra Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer →

Arbeidsrelatert utbrenthet
Fysisk og psykisk tretthet og utmattelse som oppleves som knyttet til eget arbeid (Kristensen et al., 2005).

Fra Teori om utbrenthet →

Arbeidstakernes prioritering av sikkerhet og ikke-aksept av risiko
Arbeidsgruppens felles oppfatning av om sikkerhet går foran å få jobben gjort raskt: om farer behandles som uakseptable eller som en normal kostnad ved arbeidet, og risikotaking som kompetanse (Kines et al., 2011). Høye skårer beskriver en gruppe som ikke aksepterer risikotaking; lave skårer beskriver normalisert risiko, som sjelden gjør seg bemerket.

Fra Sikkerhetsklima i arbeidslivet →

Arbeidstakernes sikkerhetsengasjement
Arbeidsgruppens felles oppfatning av sitt eget engasjement for sikkerhet: om arbeidstakerne ser på sikkerhet som sitt eget ansvar, hjelper hverandre med å jobbe trygt og tar initiativ, i stedet for å overlate sikkerheten til regler og inspektører (Kines et al., 2011). Det er dimensjonen som formes mest av gruppens historie og av hva gruppen synlig tolererer.

Fra Sikkerhetsklima i arbeidslivet →

Arbeidstakernes tillit til sikkerhetssystemenes effektivitet
Arbeidsgruppens felles oppfatning av at sikkerhetssystemene, som opplæring, verneombud, vernerunder og tidlig planlegging av sikkerhet, faktisk fungerer (Kines et al., 2011). Høy tillit betyr at systemene brukes og at folk deltar i dem; lav tillit betyr at de drives som teater, fullt bemannet og stille ignorert.

Fra Sikkerhetsklima i arbeidslivet →

Arbeidstempo
Tempoet arbeidet krever fra øyeblikk til øyeblikk: å jobbe svært raskt og i høyt tempo gjennom hele dagen. Atskilt fra arbeidsmengden (kvantitative krav) fanger den vedvarende arbeidstempo som en egen eksponering (Burr et al., 2019).

Fra Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer →

Arrogant-beregnende (BC)
Høy dominans, lav tilknytningsorientering: konkurranseinnstilt, skarp, spisstunget (Wiggins, 1995).

Fra Mellommenneskelig sirkumpleks →

Atferdshemming (BIS)
Følsomhet for signaler om straff, nyhet og trussel som gir angst og atferdshemming (Gray, 1970).

Fra Teori om forsterkningssensitivitet →

Atferdsmessig tilbaketrekning
Å gi opp forsøket på å håndtere stressfaktoren, eller oppgi målene den kommer i veien for (Carver, 1997). Det henger sammen med høyere belastning i forskning på tilpasning (Carver, 1997).

Fra Den transaksjonelle mestringsmodellen →

Å beskrive
Å sette ord på indre opplevelser: evnen til å uttrykke følelser, tanker og sansefornemmelser verbalt (Baer et al., 2006).

Fra Femfasettmodellen for oppmerksomt nærvær →

Å formidle en visjon
Lederatferden å identifisere nye muligheter for gruppen og formidle et bilde av hvor arbeidet går, som folk kan se og ønsker å nå (Podsakoff, MacKenzie, Moorman & Fetter, 1990). Det er atferden som gjør en retning i lederens hode til noe teamet kan styre etter.

Fra Transformasjonell lederatferd →

Å fremme aksept for felles mål i gruppen
Lederatferden å fremme samarbeid mot et felles mål: å framstille mål som kollektive, trekke sprikende innsats tilbake mot det felles målet og gi teamet æren for resultatene (Podsakoff, MacKenzie, Moorman & Fetter, 1990). Det er dette som gjør koordinering lett, fordi målet allerede tilhører alle.

Fra Transformasjonell lederatferd →

Å handle med bevissthet
Å være oppmerksom på det man holder på med, i stedet for å gå på autopilot eller oppføre seg mekanisk (Baer et al., 2006).

Fra Femfasettmodellen for oppmerksomt nærvær →

Å være et passende forbilde
Lederatferden å være et forbilde i tråd med verdiene og standardene lederen forventer av andre (Podsakoff, MacKenzie, Moorman & Fetter, 1990). Folk leser det en leder gjør raskere enn de hører det en leder sier, så denne atferden avgjør om instruksjoner kommer med støtte eller mot et moteksempel.

Fra Transformasjonell lederatferd →

Åpenhet for erfaringer

Også kjent som: Openness

En personlighetsdimensjon i Big Five som gjenspeiler tendensen til å være intellektuelt nysgjerrig, fantasifull og mottakelig for nye erfaringer, og som omfatter fasetter som estetisk sensitivitet, fantasi, oppmerksomhet på egne følelser, preferanse for variasjon og vilje til å undersøke ukonvensjonelle ideer (Costa & McCrae, 1992). Personer med høy Åpenhet oppsøker aktivt nye estetiske, kulturelle og intellektuelle erfaringer, mens personer med lav skår på denne dimensjonen foretrekker det kjente, konkrete og konvensjonelle.

Fra Femfaktormodellen →

Åpenhet for erfaringer
HEXACO-modellens dimensjon åpenhet for erfaringer (Ashton & Lee, 2004) omfatter estetisk sans, vitebegjær, kreativitet og ukonvensjonalitet, og gjenspeiler tendensen til å bli oppslukt av skjønnheten i kunst og natur, være nysgjerrig på ulike kunnskapsområder, bruke fantasien fritt og interessere seg for uvanlige ideer eller mennesker. Den samsvarer tett med åpenhet i femfaktormodellen, men fremhever ukonvensjonalitet som en egen fasett.

Fra HEXACO-modellen for personlighetsstruktur →

B

BAS Belønningsrespons
Positive emosjonelle reaksjoner på belønningssignaler: spenning, entusiasme og positiv forventning (Carver & White, 1994).

Fra Teori om forsterkningssensitivitet →

BAS Moroasøking
Impulsiv tilnærming til nye og spennende stimuli: ønske om nye opplevelser og spontanitet (Carver & White, 1994).

Fra Teori om forsterkningssensitivitet →

BAS Pågangsmot
Vedvarende jakt på ønskede mål: motivasjon for å lykkes, lede og utmerke seg (Carver & White, 1994).

Fra Teori om forsterkningssensitivitet →

Behov for kognisjon
Tendensen til å gå inn i og glede seg over krevende kognitiv aktivitet; å oppsøke, engasjere seg i og like komplekse tankeoppgaver (Cacioppo & Petty, 1982).

Fra Behov for kognisjon →

Benektelse
Å nekte å tro at stressoren er virkelig, eller å oppføre seg som om den ikke har skjedd (Carver, 1997). En unngåelsesorientert strategi som henger sammen med høyere belastning i forskning på tilpasning (Carver, 1997).

Fra Den transaksjonelle mestringsmodellen →

Beskjeden-troskyldig (JK)
Lav dominans, høy tilknytning til andre: tolerant, aksepterende, ærlig (Wiggins, 1995).

Fra Mellommenneskelig sirkumpleks →

Beskjedenhet/ydmykhet
Karakterstyrken å la prestasjonene sine tale for seg selv (Peterson & Seligman, 2004). Det er ikke lav selvaktelse: spørsmålet er om prestasjonene trenger et publikum, og en lav skår er ikke arroganse; noen liker rett og slett å bli sett.

Fra Values in Action-klassifiseringen av karakterstyrker →

Betinget belønning
Den transaksjonelle lederatferden å knytte anerkjennelse og belønning tydelig og raskt til prestasjoner (Podsakoff, Todor & Skov, 1984; målt sammen med den transformasjonelle atferden av Podsakoff et al., 1990). En utveksling snarere enn en transformasjon, og ikke det motsatte av transformasjonsledelse: det er noe av det mest konsekvent nyttige en leder gjør, og sterke ledere viser ofte begge deler.

Fra Transformasjonell lederatferd →

Bruk av emosjoner
Evnen til å rette emosjoner mot konstruktiv aktivitet og personlig prestasjon (Mayer & Salovey, 1997; Wong & Law, 2002): å gjøre entusiasme om til en påbegynt oppgave, frustrasjon til et nytt forsøk, press til fokus. Den minst omtalte av de fire dimensjonene og den mest synlige i det som faktisk blir gjort.

Fra Firedimensjonal emosjonell intelligens →

D

Dedikasjon
Betydningsfasetten i arbeidsengasjement: å være sterkt involvert i arbeidet og oppleve det som meningsfullt, med entusiasme, inspirasjon og stolthet (Schaufeli & Bakker, 2003). Det er fasetten som tåler dårlige uker best, og den mest alvorlige når den forsvinner: energi kan bygges opp igjen med hvile, men mening kommer sjelden tilbake av å hvile.

Fra Arbeidsengasjement →

Depresjon
I DSM-5s rammeverk for tverrgående symptomer vurderes depresjon som en transdiagnostisk symptomdimensjon som kartlegger forekomst og alvorlighetsgrad av nedstemthet og redusert interesse eller glede på tvers av psykiske lidelser, uavhengig av primærdiagnose (APA, 2013). Som et dimensjonalt mål fanger den opp hyppigheten av depressive symptomer over en periode på to uker, for å supplere kategorisk diagnostikk og gi grunnlag for kliniske beslutninger om samtidig forekommende symptomer.

Fra DSM-5 tverrgående symptommodell →

Depresjon

Også kjent som: Dysphoria · Low Positive Affect

I Lovibond og Lovibonds (1995) tripartittmodell slik den er operasjonalisert i DASS, forstås depresjon som et emosjonelt syndrom kjennetegnet av dysfori, håpløshet, nedvurdering av livet, selvnedvurdering, mangel på interesse eller engasjement, anhedoni og treghet. Konstruktet tilsvarer komponenten for lav positiv affekt i Clark og Watsons (1991) tripartittmodell og vektlegger tap av motivasjon og manglende evne til å oppleve glede som sine definerende kjennetegn.

Fra Tripartittmodellen for depresjon, angst og stress →

Depressive symptomer
Nåværende depressiv symptomatologi målt som hyppighet av symptomer den siste uken (Radloff, 1977): nedstemthet, skyldfølelse og følelse av verdiløshet, hjelpeløshet og håpløshet, psykomotorisk hemming, appetittløshet og søvnforstyrrelser, med bevisst inkludering av positiv affekt, der fraværet av den er en del av depresjon som rene symptomlister overser. En tilstand som forventes å endre seg med livshendelser, tolket opp mot publiserte grenseverdier for screening, aldri en diagnose.

Fra Epidemiologisk depresjonssymptomatologi →

Disposisjonell optimisme
En generell tendens til å forvente positive utfall: den stabile personlighetsdimensjonen som er forbundet med bedre mestring, helse og velvære (Scheier, Carver & Bridges, 1994).

Fra Disposisjonell optimisme →

Dømmekraft/åpent sinn
Karakterstyrken å tenke ting grundig gjennom, undersøke dem fra alle sider og veie evidens før man bestemmer seg (Peterson & Seligman, 2004). Det handler om overveielse snarere enn intelligens: tilbøyeligheten til å senke tempoet og bevisst lete etter den andre siden.

Fra Values in Action-klassifiseringen av karakterstyrker →

E

Egenvurdert helse
Arbeidstakerens generelle vurdering av egen helse, fra utmerket til dårlig. Et mål med ett enkelt ledd med lang epidemiologisk historikk som prediktor for helseutfall; i COPSOQ III gir det individuell kontekst til miljødimensjonene (Burr et al., 2019).

Fra Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer →

Ekstroversjon
En personlighetsdimensjon i Big Five som gjenspeiler en energisk tilnærming til den sosiale og materielle verden, og som omfatter selskapelighet, selvhevdelse, aktivitet, spenningssøking, varme og tendensen til å oppleve positive emosjoner som entusiasme, glede og energi (Costa & McCrae, 1992). Personer med høy skår trekkes mot sosial samhandling og stimulering, mens personer med lav skår (introverte) foretrekker aktiviteter alene og roligere omgivelser.

Fra Femfaktormodellen →

Ekstroversjon
HEXACO-modellens dimensjon ekstroversjon (Ashton & Lee, 2004) omfatter sosial selvfølelse, sosial dristighet, selskapelighet og livlighet, og gjenspeiler positivt selvsyn, trygghet i å lede eller tale til grupper, glede ved sosiale sammenkomster og opplevelsen av entusiasme og energi. Selv om den i store trekk ligner ekstroversjon i femfaktormodellen, legger den noe større vekt på selvtillit og sosial trygghet som kjernekomponenter.

Fra HEXACO-modellen for personlighetsstruktur →

Emosjonalitet
HEXACO-modellens (Ashton & Lee, 2004) motstykke til nevrotisisme i Big Five, som omfatter fasettene fryktsomhet, angst, avhengighet og sentimentalitet, og som gjenspeiler tendensen til å frykte fysisk fare, bekymre seg over små problemer, trenge emosjonell støtte fra andre og danne sterke emosjonelle bånd. I motsetning til nevrotisisme i femfaktormodellen utelater emosjonalitet i HEXACO sinnerelatert innhold (plassert under medmenneskelighet i HEXACO) og inkluderer prososial emosjonell sensitivitet som empatisk omsorg og tilknytning.

Fra HEXACO-modellen for personlighetsstruktur →

Emosjonell støtte
Å søke trøst, forståelse og moralsk støtte fra andre (Carver, 1997). En emosjonsfokusert bruk av det sosiale nettverket, til forskjell fra instrumentell støtte, som søker hjelp med selve problemet.

Fra Den transaksjonelle mestringsmodellen →

Emosjonelle krav
I hvilken grad arbeidet setter arbeidstakeren i emosjonelt belastende situasjoner eller krever at man håndterer andres personlige problemer. Et eksponeringsmål som er typisk for omsorgs-, undervisnings- og servicearbeid (Burr et al., 2019).

Fra Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer →

Emosjonsregulering
Evnen til å regulere egne emosjoner og komme raskt over psykisk belastning (Mayer & Salovey, 1997; Wong & Law, 2002). Ikke undertrykking: stødige mennesker kjenner fortsatt toppen, men får hendene tilbake på rattet raskere. Av de fire dimensjonene er det den som responderer mest direkte på øvelse.

Fra Firedimensjonal emosjonell intelligens →

Empatisk omtanke
Andrerettede følelser av sympati, ømhet og beskyttelsestrang overfor mennesker som har det vanskelig (Davis, 1980). Den affektive dimensjonen rettet utover, mot den andre personen, og den som ligger nærmest det dagligtalen kaller et godt hjerte.

Fra Flerdimensjonal modell av empati →

Endringer i aktivering og reaktivitet

Også kjent som: Cluster E · Hyperarousal

Kriterium E i DSM-5s firedelte PTSD-modell fanger markerte endringer i aktivering og reaktivitet knyttet til den traumatiske hendelsen, i form av irritabel eller aggressiv atferd, hensynsløs eller selvdestruktiv atferd, hypervaktsomhet, overdreven skvettenhet, konsentrasjonsvansker og søvnforstyrrelser (APA, 2013). To eller flere symptomer må være til stede, noe som gjenspeiler en tilstand av økt fysiologisk årvåkenhet.

Fra DSM-5-modell for PTSD med fire klynger →

Engasjement
Flytsøylen: å være fullt oppslukt av, interessert i og engasjert i aktiviteter og livet (Seligman, 2011).

Fra PERMA-modellen for blomstring →

Eventyr
Yrkesinteresse for konkurranse, fysiske utfordringer og arbeid der det står noe reelt på spill (Pozzebon et al., 2010). Det er ikke hensynsløshet: en høy skår beskriver noen som er mer til stede når noe står på spill, mens en lav skår beskriver en preferanse for forhold der oppmerksomheten kan gå til arbeidet i stedet for faren.

Fra Yrkesinteresser →

Evne til å elske
Karakterstyrken å verdsette nære relasjoner og kunne både gi og ta imot hengivenhet og omsorg (Peterson & Seligman, 2004). Å ta imot er ofte den vanskeligste halvdelen: å akseptere omsorg betyr å la noen andre bety så mye.

Fra Values in Action-klassifiseringen av karakterstyrker →

Evne til å komme seg igjen
Evnen til å komme seg etter stress, motgang eller vanskelige livshendelser, forstått som en trekklignende kapasitet som gjenspeiler hvor raskt og effektivt man vender tilbake til normalt funksjonsnivå etter å ha blitt satt ut av balanse (Smith et al., 2008).

Fra Resiliensteori →

F

Fantasi
Tendensen til å leve seg inn i følelsene og handlingene til fiktive personer i bøker, filmer og skuespill (Davis, 1980). Kognitiv snarere enn affektiv i modellen, og mindre triviell enn den høres ut: mekanismen som lar en roman ta over en kveld, er den samme som brukes til å simulere liv man aldri har levd.

Fra Flerdimensjonal modell av empati →

Farlig spenningssøking
Tiltrekning mot fysisk farlige aktiviteter og situasjoner med risiko for skade (Zuckerman, 1994).

Fra Spenningssøking →

Felles menneskelighet
Å erkjenne at lidelse og personlig utilstrekkelighet er en del av den felles menneskelige erfaringen, i stedet for isolerte hendelser som bare rammer en selv (Neff, 2003).

Fra Teori om selvmedfølelse →

Fellesskap på arbeidsplassen
Atmosfæren mellom kolleger og følelsen av å være en del av et fellesskap på arbeidsplassen: arbeidsmiljøets dimensjon for det sosiale samholdet (Burr et al., 2019).

Fra Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer →

Flid/utholdenhet
Karakterstyrken å fullføre det man begynner på og holde fast ved en handlingsvei tross hindringer (Peterson & Seligman, 2004). Det er den styrken som oftest blir rost av andre og sjeldnest nytes av den som har den.

Fra Values in Action-klassifiseringen av karakterstyrker →

Foretaksom

Også kjent som: E

Hollands foretaksomme type: yrkesinteresse for å overtale og lede: forhandle, bestemme, eie utfallene, inkludert risikoen (Holland, 1997; Rounds et al., 2016). Profiler med høy E styrer ofte allerede ting uformelt uansett hvor de plasseres.

Fra Yrkesinteresser →

Forutsigbarhet
Om informasjon kommer når den trengs: forhåndsvarsel om viktige beslutninger og endringer, og all informasjon som trengs for å gjøre arbeidet godt. Usikkerhet om egen nære fremtid på jobben er en stressor i seg selv (Burr et al., 2019).

Fra Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer →

G

Generell jobbtilfredshet
Den globale vurderingen av jobben som helhet; en behagelig emosjonell tilstand som følger av vurderingen av eget arbeid (Locke, 1976), målt direkte i stedet for ved å summere tilfredshet med fasetter som lønn, ledelse eller kolleger. Slik den er operasjonalisert i MOAQ-JSS (Cammann et al., 1983), fanger den den samlede dommen jobbens deler summerer seg til; den endrer seg langsommere enn stemningsleiet og er atskilt fra øyeblikkelige affektive tilstander på jobben.

Fra Jobbholdninger →

Generell mestringstro

Også kjent som: General Self-Efficacy · GSE

En bred og stabil opplevelse av personlig kompetanse til å mestre en rekke stressende eller nye krav på en effektiv måte, forankret i Banduras (1977, 1997) sosialkognitive teori. Slik Schwarzer og Jerusalem (1995) operasjonaliserte den, går generell mestringstro ut over oppgavespesifikke oppfatninger og fanger den optimistiske troen på at man kan håndtere uforutsette utfordringer, komme seg etter tilbakeslag og holde ut i møte med motgang på tvers av ulike livsområder.

Fra Sosialkognitiv teori →

Gjenopplevelse

Også kjent som: Cluster B · Re-experiencing

Kriterium B i DSM-5s firedelte PTSD-modell omfatter gjenopplevelsessymptomer der den traumatiske hendelsen ufrivillig gjenoppleves gjennom tilbakevendende påtrengende minner, plagsomme mareritt, dissosiative flashbackreaksjoner, intens psykisk belastning ved eksponering for traumerelaterte påminnere og markerte fysiologiske reaksjoner på påminnelser om hendelsen (APA, 2013). Minst ett påtrengningssymptom må være til stede for en PTSD-diagnose.

Fra DSM-5-modell for PTSD med fire klynger →

Godhet/generøsitet
Karakterstyrken å gjøre tjenester og gode gjerninger for andre som en grunnholdning snarere enn en transaksjon (Peterson & Seligman, 2004). Det som skiller de to, er tålmodighet med andres problemer og godhet som ikke fører regnskap.

Fra Values in Action-klassifiseringen av karakterstyrker →

H

Horisontal tillit
Om de ansatte generelt stoler på hverandre. En dimensjon av sosial kapital på arbeidsplassen: tillit mellom kolleger gjør at informasjon flyter og samarbeid blir lett, og fraværet av den belaster enhver samhandling (Burr et al., 2019).

Fra Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer →

Humor
Å spøke med situasjonen eller ta lett på den for å redusere tyngden (Carver, 1997). En emosjonsfokusert strategi som endrer holdningen til stressoren i stedet for selve stressoren.

Fra Den transaksjonelle mestringsmodellen →

Humor/lekenhet
Karakterstyrken å like å le og få andre til å smile, å skape letthet og ikke bare sette pris på den (Peterson & Seligman, 2004). Det tydeligste uttrykket er å skape den når situasjonen er dyster.

Fra Values in Action-klassifiseringen av karakterstyrker →

Høye forventninger til prestasjoner
Lederatferden å kreve fremragende innsats og avvise nest beste arbeid (Podsakoff, MacKenzie, Moorman & Fetter, 1990). Konstruktet måler hvor store kravene er, ikke hvor kloke de er: det samme kravnivået oppfattes som tiltro når det kommer sammen med individuell støtte, og som press når det ikke gjør det, og derfor tolkes det ved siden av den atferden og ikke alene.

Fra Transformasjonell lederatferd →

Håp/optimisme
Karakterstyrken å forvente det beste av fremtiden og arbeide for å nå det (Peterson & Seligman, 2004). Det er forventning, ikke munterhet: en standardprognose som heller mot det gunstige, i motsetning til å gjennomspille det dårlige utfallet.

Fra Values in Action-klassifiseringen av karakterstyrker →

I

Identifisert regulering
Å handle fordi aktiviteten tjener mål personen selv slutter seg til, selv når aktiviteten i seg selv ikke er hyggelig (Vallerand et al., 1992). Ytre per definisjon, siden grunnen ligger i et utfall, men selvbestemmelsesteorien regner den som den mest bærekraftige av de ytre reguleringene, fordi grunnen er personens egen.

Fra Selvbestemmelsesteori →

Ikke-dømmende holdning til indre opplevelser
Å innta en ikke-vurderende holdning til egne tanker og følelser, uten å stemple dem som gode eller dårlige (Baer et al., 2006).

Fra Femfasettmodellen for oppmerksomt nærvær →

Ikke-reaktivitet overfor indre opplevelser
Å la tanker og følelser komme og gå uten å bli fanget av dem eller revet med av dem (Baer et al., 2006).

Fra Femfasettmodellen for oppmerksomt nærvær →

Illegitime oppgaver
Andelen arbeidsoppgaver som virker unødvendige for den som utfører dem. Den operasjonelle formen for illegitime oppgaver: arbeid som oppleves som en krenkelse av ens faglige selvbilde (tradisjonen stress som krenkelse av selvet; Burr et al., 2019).

Fra Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer →

Impulsiv spenningssøking
Å handle på impuls og gjøre uforutsigbare og spontane ting uten planlegging (Zuckerman, 1994).

Fra Spenningssøking →

Individuell støtte
Lederatferden å vise respekt for og oppmerksomhet mot hver medarbeiders personlige behov og følelser (Podsakoff, MacKenzie, Moorman & Fetter, 1990): å rådføre seg med folk før beslutninger treffer dem, tilpasse seg den enkelte og holde oversikt over hva som skjer utover oppgavelisten. Det er atferden ledere mest konsekvent overvurderer hos seg selv.

Fra Transformasjonell lederatferd →

Indre kontroll
Troen på at utfall bestemmes av egne handlinger og egen innsats (Levenson, 1981).

Fra Kontrollplassering →

Indre motivasjon for å oppleve stimulering
Å drive med en aktivitet for sansefornemmelsene den gir: oppslukthet, spenning, draget fra et stoff som bærer personen med seg (Vallerand et al., 1992). Den mest tilstandsavhengige av de tre indre motivasjonene, og vanligvis den første som svinner ved utmattelse.

Fra Selvbestemmelsesteori →

Indre motivasjon for å vite
Å drive med en aktivitet for gleden og tilfredsstillelsen ved å lære, utforske og forstå noe nytt (Vallerand et al., 1992, basert på Deci og Ryans selvbestemmelsesteori). Den mest autonome enden av kontinuumet: aktiviteten belønner seg selv mens den pågår og trenger ikke noe utfall for å rettferdiggjøres.

Fra Selvbestemmelsesteori →

Indre motivasjon mot prestasjon
Å drive med en aktivitet for tilfredsstillelsen ved å overgå seg selv og skape eller oppnå noe (Vallerand et al., 1992). Drivstoffet er fremgang som kan merkes: avstanden mellom det en person kunne før og det vedkommende kan nå, snarere enn en belønning knyttet til den.

Fra Selvbestemmelsesteori →

Innflytelse i arbeidet
Graden av innflytelse en arbeidstaker har over beslutninger som gjelder eget arbeid, inkludert arbeidsmengde og hvordan arbeidet utføres. En klassisk buffrende ressurs i krav-kontroll-tradisjonen: de samme kravene veier ulikt med og uten den (Karasek & Theorell; Burr et al., 2019).

Fra Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer →

Instrumentell støtte
Å søke råd, informasjon eller praktisk hjelp fra andre om hva man skal gjøre (Carver, 1997). Det problemfokuserte motstykket til emosjonell støtte: nettverket brukes til å handle i situasjonen snarere enn til å føle seg bedre med den.

Fra Den transaksjonelle mestringsmodellen →

Integritet/ærlighet
Karakterstyrken å si sannheten og fremstå på en ekte måte (Peterson & Seligman, 2004). Det egentlige innholdet er det kostbare tilfellet: å holde ord, og holde seg til sannheten, når det koster noe.

Fra Values in Action-klassifiseringen av karakterstyrker →

Intellektuell stimulering
Lederatferden å utfordre medarbeiderne til å tenke nytt om gamle problemer og etablerte antakelser, også lederens egne (Podsakoff, MacKenzie, Moorman & Fetter, 1990). Der den er høy, er presedens ikke et argument, og det går an å overleve uenighet med lederen; der den er lav, løser et godt samkjørt team årets problemer med fjorårets oppskrift.

Fra Transformasjonell lederatferd →

Introjisert regulering
Å handle under press som har flyttet innover: skyld, skam, egenverd og behovet for å bevise noe for seg selv (Vallerand et al., 1992). Den er virkelig motiverende og virkelig kostbar, og kan gi årevis med innsats sammen med en vedvarende følelse av at ingenting av det var nok.

Fra Selvbestemmelsesteori →

Isolasjon
Å føle seg avskåret og isolert i sin lidelse, som om ens problemer er helt personlige: den negative polen av felles menneskelighet (Neff, 2003).

Fra Teori om selvmedfølelse →

J

Jobbtilfredshet
Samlet tilfredshet med jobben: jobbutsikter, lønn og jobben som helhet, alt tatt i betraktning. Den oppsummerende vurderingen som de andre dimensjonene i arbeidsmiljøet bidrar til (Burr et al., 2019).

Fra Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer →

Jobbusikkerhet
Bekymring for å bli arbeidsledig og for hvor vanskelig det ville være å finne en annen jobb. En dokumentert stressfaktor som virker lenge før, og uavhengig av om, en jobb faktisk går tapt (Burr et al., 2019).

Fra Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer →

K

Kaldhjertet (DE)
Lav tilknytning til andre: følelsesmessig distansert, lite medfølende, uinteressert i andre (Wiggins, 1995).

Fra Mellommenneskelig sirkumpleks →

Kalkulert spenningssøking
Vilje til å ta kontrollerte risikoer: selvsikker risikotaking med bevissthet om mulige utfall (Zuckerman, 1994).

Fra Spenningssøking →

Klientrelatert utbrenthet
Fysisk og psykisk tretthet og utmattelse som oppleves som knyttet til arbeid med klienter, pasienter eller andre man yter tjenester til (Kristensen et al., 2005).

Fra Teori om utbrenthet →

Klokskap
Karakterstyrken å være varsom i valgene sine og vurdere konsekvenser før man handler (Peterson & Seligman, 2004). En lav skår er ikke uforsiktighet: å like risiko er en preferanse, ikke en manglende evne til å se at den finnes.

Fra Values in Action-klassifiseringen av karakterstyrker →

Kognitiv refleksjon
Tilbøyeligheten til å legge merke til et intuitivt svar, mistro det og kontrollere det før man forplikter seg (Frederick, 2005). Den måles med oppgaver konstruert slik at det gale svaret føles ferdig, og derfor er regnestykkene bevisst enkle: vanskeligheten ligger i å undertrykke det første svaret, ikke i å komme frem til det. Konstruktet korrelerer med mål på kognitiv evne uten å være det; det er en vane med å etterprøve, og det vanlige menneskelige resultatet er at det plantede svaret som regel vinner.

Fra Toprosessteori om resonnering →

Konflikt mellom arbeid og privatliv
Om arbeidet tapper så mye energi, og tar så mye tid, at det påvirker privatlivet negativt. Overføringsdimensjonen i tradisjonen for konflikt mellom arbeid og familie: jobbens kostnad målt der den rammer utenfor arbeidet (Burr et al., 2019).

Fra Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer →

Konsistens i interesse
Tendensen til å opprettholde vedvarende interesse for og engasjement i et bestemt område eller mål over lang tid, og motstå tiltrekningen fra nye alternativer (Duckworth & Quinn, 2009).

Fra Grit-teori →

Kontroll over arbeidstid
Arbeidstakerens kontroll over tidspunktet for eget arbeid: å bestemme når man tar pause, ta ferie omtrent når man ønsker, forlate arbeidsplassen for private ærender. Små tidsfriheter målt som en egen ressursdimensjon (Burr et al., 2019).

Fra Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer →

Konvensjonell

Også kjent som: C

Hollands konvensjonelle type: yrkesinteresse for å organisere data og prosesser: registre som føres riktig, lagerbeholdninger som går opp, systemer der ingenting faller mellom stolene (Holland, 1997; Rounds et al., 2016). Organisasjoner drives av personer med høy C og glemmer som regel å si det; presisjonsarbeid er her selve målet, ikke et springbrett.

Fra Yrkesinteresser →

Krav om å skjule følelser
Kravet om å skjule følelser og holde meninger for seg selv på jobben; å være vennlig uansett hvordan man blir behandlet. Det beskriver belastningen ved selvbeherskelse som mange roller med menneskekontakt bærer (Burr et al., 2019).

Fra Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer →

Kreativitet
Yrkesinteresse for skriving, opptreden, design og kunst som arbeidsaktiviteter snarere enn som smak (Pozzebon et al., 2010). Den spør om å skape, ikke om å sette pris på: å like musikk og å ville spille den profesjonelt er ulike svar, og dette konstruktet handler om det andre.

Fra Yrkesinteresser →

Kunstnerisk

Også kjent som: A

Hollands kunstneriske type: yrkesinteresse for å skape, å få noe til å eksistere som ikke fantes: tekst, musikk, bilder, scener (Holland, 1997; Rounds et al., 2016). En høy A i rigid strukturert arbeid er en vanlig kilde til stille mistrivsel i karrieren; en lav A er like informativ: oppdragsbeskrivelser, standarder og formater oppleves som støtte, ikke som et bur.

Fra Yrkesinteresser →

Kvantitative krav
Misforholdet mellom arbeidsmengden og tiden som er tilgjengelig til å utføre den: oppgaver som hoper seg opp, arbeid som blir liggende, utilstrekkelig tid. En sentral kravdimensjon i det psykososiale arbeidsmiljøet (Burr et al., 2019); høye skårer indikerer eksponering for arbeidsoverbelastning.

Fra Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer →

L

Ledelsens myndiggjøring i sikkerhetsarbeidet
Arbeidsgruppens felles oppfatning av om ledelsen gir arbeidstakerne myndighet og involverer dem i sikkerhetsarbeidet: rådfører seg med dem som er nærmest risikoen, stoler på deres vurderinger og støtter dem når de bruker dem (Kines et al., 2011). Høy myndiggjøring henger sammen med regler som passer arbeidet; lav myndiggjøring henger sammen med regler laget på avstand og stille reforhandlet på gulvet.

Fra Sikkerhetsklima i arbeidslivet →

Ledelsens prioritering av, engasjement for og kompetanse i sikkerhet
Arbeidsgruppens felles oppfatning av om ledelsen virkelig prioriterer sikkerhet når den konkurrerer med produksjonspress, er engasjert i den og håndterer den kompetent (Kines et al., 2011). Den måler sammenstøtet, ikke retningslinjene: hva ledelsen belønner når sikkerhet koster noe. Lave skårer smitter over på de andre dimensjonene, fordi arbeidstakerne retter seg etter hva ledelsen faktisk prioriterer, ikke etter hva den henger opp.

Fra Sikkerhetsklima i arbeidslivet →

Ledelsens rettferdighet i sikkerhetsarbeidet
Arbeidsgruppens felles oppfatning av om hendelser granskes for å finne årsaker snarere enn syndebukker, og om folk behandles rettferdig når de rapporterer (Kines et al., 2011). Denne dimensjonen styrer hvordan dårlige nyheter flyter oppover: der rettferdigheten oppfattes som lav, slutter ikke hendelsene å skje, de slutter å bli rapportert, og organisasjonen mister sitt tidlige varslingssystem.

Fra Sikkerhetsklima i arbeidslivet →

Ledelseskvalitet
Hvor god den nærmeste lederen er i det konkrete håndverket ved å lede: planlegge arbeidet, løse konflikter, utvikle folk. Tolkes som en arbeidsferdighet hos lederen, ikke som karisma (Burr et al., 2019).

Fra Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer →

Lederskap
Karakterstyrken å oppmuntre en gruppe til å få ting gjort og samtidig opprettholde gode relasjoner i den (Peterson & Seligman, 2004). Det handler om å få en gruppe til å fungere, ikke om autoritet eller å stå i front.

Fra Values in Action-klassifiseringen av karakterstyrker →

Lederskap
Yrkesinteresse for å lede, overtale og være den som bestemmer; lysten til å lede snarere enn ferdigheten i det (Pozzebon et al., 2010). Personer med høy skår trekkes mot roller som eier resultater offentlig; en lav skår er ikke passivitet, siden mange ønsker reell innflytelse over arbeidet uten noen interesse for å eie resultatet synlig.

Fra Yrkesinteresser →

Livsglede/vitalitet
Karakterstyrken å møte livet med iver og energi, å føle seg levende og aktivert (Peterson & Seligman, 2004). Det er den styrken som er tettest knyttet til fysisk tilstand, så en lav skår bør tolkes sammen med søvn, helse og de siste månedene snarere enn som et fast trekk.

Fra Values in Action-klassifiseringen av karakterstyrker →

Livstilfredshet
En helhetlig kognitiv vurdering av ens liv som helhet, som gjenspeiler i hvilken grad en person opplever at livsomstendighetene samsvarer med egne standarder og idealer (Diener et al., 1985). Atskilt fra øyeblikkelig affekt eller tilfredshet innen enkeltområder.

Fra Teori om subjektivt velvære →

Lærdom
Yrkesinteresse for lesing, skriving, språk og håndtering av ideer i ord (Pozzebon et al., 2010). Den ligger nær Analyse uten å være den samme: den ene vil ha mekanismen, den andre vil ha uttrykket.

Fra Yrkesinteresser →

Læreglede
Karakterstyrken å mestre nye ferdigheter, emner og kunnskapsfelt for deres egen skyld, utenfor ethvert krav (Peterson & Seligman, 2004). Den skiller seg fra nysgjerrighet i varighet: nysgjerrigheten åpner døren, denne styrken holder personen i rommet.

Fra Values in Action-klassifiseringen av karakterstyrker →

M

Machiavellisme
En strategisk, beregnende innstilling til andre mennesker: å planlegge i forkant, styre hva andre vet, velge allianser ut fra hva de gir og vente på rett øyeblikk (Christie & Geis, 1970; målt sammen med de to andre trekkene av Jones & Paulhus, 2014). Dimensjonen beskriver tålmodighet og manipulasjon samtidig, og derfor predikerer den både suksess i forhandlinger og en langsom svekkelse av den tilliten som ikke kan skapes med strategi. Den er subklinisk: alle befinner seg et sted på den.

Fra Den mørke triaden i personligheten →

Medmenneskelighet
En personlighetsdimensjon i Big Five som gjenspeiler individuelle forskjeller i samarbeid, prososial orientering, tillit og omsorg for sosial harmoni (Costa & McCrae, 1992). Den består av fasettene tillit, oppriktighet, altruisme, ettergivenhet, beskjedenhet og ømhjertethet, og personer med høy skår har en tendens til å anta gode intensjoner hos andre og prioritere mellommenneskelig varme fremfor egen vinning.

Fra Femfaktormodellen →

Medmenneskelighet
HEXACO-modellens dimensjon medmenneskelighet (Ashton & Lee, 2004) omfatter tilgivelse, mildhet, fleksibilitet og tålmodighet, og gjenspeiler tendensen til å overse andres feiltrinn, være mild i vurderingen av andre, imøtekomme andres ønsker og holde temperamentet i sjakk. Den skiller seg fra medmenneskelighet i femfaktormodellen ved å inkludere sinnetilbøyelighet (flyttet fra nevrotisisme) og utelate moralrelatert innhold (flyttet til ærlighet-ydmykhet), noe som gjør den til et smalere konstrukt med vekt på mellommenneskelig toleranse og emosjonell likevekt.

Fra HEXACO-modellen for personlighetsstruktur →

Mektige andre
Troen på at mektige personer styrer utfall og hendelser i ens liv (Levenson, 1981).

Fra Kontrollplassering →

Mellommenneskelige vansker
Den fjerde av Radloffs fire CES-D-faktorer (1977, s. 397): den sosiale persepsjonskomponenten; følelsen av at folk var uvennlige eller mislikte deg. Beskrivende gruppering for rapporttekst; ikke en skåret skala.

Fra Epidemiologisk depresjonssymptomatologi →

Mening
Formålssøylen: å oppfatte livet sitt som meningsfullt, verdifullt og rettet mot noe større enn en selv (Seligman, 2011).

Fra PERMA-modellen for blomstring →

Meningsfullt arbeid
Om arbeidet oppleves som meningsfullt og viktig. En av de sterkeste opprettholdende ressursene en jobb kan gi; fraværet av den gjør selv lett arbeid tungt (Burr et al., 2019).

Fra Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer →

Mestring
Mestringssøylen: å gjøre fremskritt mot mål, nå målsettinger og føle seg kompetent i å håndtere ansvar (Seligman, 2011).

Fra PERMA-modellen for blomstring →

Morgenmenneske-tendens
Plasseringen av en persons indre klokke på kontinuumet fra morgen til kveld: hvor tidlig kroppen vil våkne, når søvnen faktisk kommer, og når hode og muskler er på sitt beste (Horne & Östberg, 1976). Morgen- og kveldsmennesker skiller seg i tidspunktet for kroppstemperatur, melatonin og årvåkenhet, ikke i disiplin. Midten er ikke ubesluttsomhet; mellomtyper er de vanligste og de mest fleksible når det gjelder tidsplan, og plasseringen forskyves gjennom livet i stedet for å være fast.

Fra Morgen- og kveldstype (døgnrytmetypologi) →

Mot/tapperhet
Karakterstyrken å ikke vike for trussel, utfordring eller vanskeligheter, og å si ifra om det som er riktig selv når det koster (Peterson & Seligman, 2004). Prisen er det som skiller den fra bare å ha meninger.

Fra Values in Action-klassifiseringen av karakterstyrker →

N

Narsissisme
Grandiositet, en følelse av å være spesiell og et vedvarende behov for beundring (Raskin & Hall, 1979; målt sammen med de to andre trekkene av Jones & Paulhus, 2014). Selvsikkerhet tiltrekker oppmerksomhet, og oppmerksomhet nærer selvsikkerheten, noe som er en del av grunnen til at trekket vedvarer; sårbarheten er avhengigheten av speilet, siden kritikk eller at noen andre får rampelyset, oppleves som en krenkelse. Det subkliniske trekket som måles her, er ikke narsissistisk personlighetsforstyrrelse, som er en klinisk diagnose stilt av en fagperson gjennom intervju.

Fra Den mørke triaden i personligheten →

Nedstemt affekt
Den første av Radloffs fire CES-D-faktorer (1977, s. 397): det dysforiske kjernestemningsleiet; å føle seg trist, deprimert, ensom, redd og ute av stand til å riste av seg nedstemtheten. Beskrivende gruppering for rapporttekst; ikke en skåret skala.

Fra Epidemiologisk depresjonssymptomatologi →

Negative endringer i kognisjon og stemningsleie

Også kjent som: Cluster D · NACM

Kriterium D i DSM-5s firedelte PTSD-modell fanger vedvarende negative endringer i tenkning og emosjonell opplevelse som begynte eller ble verre etter traumet, blant annet manglende evne til å huske sentrale sider ved hendelsen, overdrevne negative oppfatninger, forvrengt skyldplassering, vedvarende negative emosjonelle tilstander, redusert interesse, følelse av avstand til andre og manglende evne til å oppleve positive emosjoner (APA, 2013). To eller flere symptomer må være til stede.

Fra DSM-5-modell for PTSD med fire klynger →

Nevrotisisme

Også kjent som: Emotional Stability (reversed)

En personlighetsdimensjon i Big Five som gjenspeiler tendensen til å oppleve hyppige og intense negative emosjoner, blant annet angst, sinne, tristhet, skyld og sjenanse, samt økt emosjonell reaktivitet på stress (Costa & McCrae, 1992). Dimensjonen forstås ofte som et kontinuum med Emosjonell stabilitet i motsatt pol, og høy Nevrotisisme er forbundet med å tolke vanlige situasjoner som truende og med negative emosjonelle reaksjoner som varer uvanlig lenge.

Fra Femfaktormodellen →

Nysgjerrighet
Karakterstyrken å interessere seg for pågående opplevelser for deres egen skyld, bredden i appetitten på det nye (Peterson & Seligman, 2004). Den ligger nær læreglede uten å være det samme: nysgjerrigheten åpner døren, lærelysten holder personen i rommet.

Fra Values in Action-klassifiseringen av karakterstyrker →

O

Observasjon
Å legge merke til og rette oppmerksomheten mot indre og ytre opplevelser som sansefornemmelser, tanker, emosjoner, synsinntrykk, lyder og lukter (Baer et al., 2006).

Fra Femfasettmodellen for oppmerksomt nærvær →

Opplevd hjelpeløshet
Graden av at livssituasjoner vurderes som uforutsigbare, ukontrollerbare og overveldende; kjernen av stressorkomponenten i opplevd stress (Cohen et al., 1983).

Fra Teori om opplevd stress →

Opplevd mening
I hvilken grad man opplever at livet har en tydelig følelse av formål, betydning og forståelighet (Steger et al., 2006). Opplevd mening henger sammen med større velvære, livstilfredshet og psykologisk tilpasning.

Fra Rammeverk for mening i livet →

Opplevd mestringstro
Graden av at man føler seg i stand til å håndtere problemer, kontrollere viktige ting og takle irritasjoner; mestringsressurskomponenten i opplevd stress (Cohen et al., 1983).

Fra Teori om opplevd stress →

Oppmerksomt nærvær
Å holde smertefulle tanker og følelser i balansert bevissthet i stedet for å undertrykke eller overdrive dem: en forutsetning for selvmedfølelse (Neff, 2003).

Fra Teori om selvmedfølelse →

Oppslukthet
Fordypningsfasetten i arbeidsengasjement: å være fullt konsentrert og lykkelig oppslukt av arbeidet, slik at tiden går fort og det er vanskelig å løsrive seg (Schaufeli & Bakker, 2003). Når den næres av vitalitet og dedikasjon, er det gleden ved dypt arbeid; står den alene, med de andre fasettene lave, kan det bety at arbeidet rett og slett har slukt forgrunnen.

Fra Arbeidsengasjement →

Organisatorisk rettferdighet
Om konflikter løses på en rettferdig måte og arbeidet fordeles rettferdig; den opplevde rettferdigheten i organisasjonens prosedyrer, en dimensjon av sosial kapital på arbeidsplassen (Burr et al., 2019).

Fra Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer →

Organisering
Yrkesinteresse for budsjetter, tidsplaner, registre og det administrative maskineriet som hindrer en virksomhet i å drive av gårde (Pozzebon et al., 2010). Personer med høy skår finner ekte tilfredshet i et system som holder, noe annet enn personlig ryddighet; personer med lav skår er ikke uorganiserte, de får rett og slett ingenting igjen for å vedlikeholde selve strukturen.

Fra Yrkesinteresser →

Originalitet/kreativitet
Karakterstyrken å tenke ut nye og produktive måter å gjøre ting på (Peterson & Seligman, 2004). Det er en lyst til å gjøre ting annerledes snarere enn kunstnerisk talent; å være fornøyd med metoden som allerede fungerer, er en preferanse, ikke en mangel.

Fra Values in Action-klassifiseringen av karakterstyrker →

Overidentifisering
Å bli oppslukt av og smelte sammen med egne negative følelser, slik at man mister perspektivet på den større sammenhengen: den negative polen av oppmerksomt nærvær (Neff, 2003).

Fra Teori om selvmedfølelse →

P

Personlig ubehag
Selvrettet angst og ubehag når man ser et annet menneske lide (Davis, 1980). Tolkes annerledes enn de tre andre: en høy skår betyr ikke mer empati, men at synet av smerte utløser observatørens egen alarm, og energien går til å håndtere den reaksjonen før den kan gå til personen som har det vanskelig. I referansemodellen har denne dimensjonen en tendens til å korrelere negativt med de andre, og derfor finnes det ingen samlet empatiskår.

Fra Flerdimensjonal modell av empati →

Personlig utbrenthet
Fysisk og psykisk tretthet og utmattelse som personen opplever, uavhengig av arbeid eller klientkontakt (Kristensen et al., 2005).

Fra Teori om utbrenthet →

Perspektiv/visdom
Karakterstyrken å kunne gi kloke råd og se verden på en måte som gir mening for en selv og andre (Peterson & Seligman, 2004). Den bekreftes i stor grad utenfra, av om folk kommer til personen med de vanskelige spørsmålene sine.

Fra Values in Action-klassifiseringen av karakterstyrker →

Perspektivtaking
Den kognitive tendensen til å rekonstruere hvordan en situasjon ser ut fra et annet menneskes ståsted, med vedkommendes informasjon og interesser (Davis, 1980). Dette er den dimensjonen i modellen som oppfører seg mest som en ferdighet: den blir bedre med bevisst øving og krever en innsats man kan hoppe over når man er sliten eller sikker på at man har rett.

Fra Flerdimensjonal modell av empati →

Planlegging
Å tenke gjennom hvordan man skal møte stressoren og legge en strategi før man handler (Carver, 1997). En problemfokusert strategi og nær følgesvenn av aktiv mestring: den ene forbereder handlingen, den andre gjennomfører den.

Fra Den transaksjonelle mestringsmodellen →

Planmessighet
En personlighetsdimensjon i Big Five som kjennetegnes av individuelle forskjeller i selvdisiplin, organisering, målrettet atferd, pålitelighet og overveid beslutningstaking (Costa & McCrae, 1992). Den omfatter fasettene kompetanse, orden, pliktoppfyllelse, prestasjonsstreben, selvdisiplin og overveielse, og er den sterkeste og mest konsistente personlighetsprediktoren for akademiske prestasjoner og jobbprestasjoner på tvers av kulturer.

Fra Femfaktormodellen →

Planmessighet
HEXACO-modellens dimensjon planmessighet (Ashton & Lee, 2004) omfatter organisering, flid, perfeksjonisme og klokskap, og gjenspeiler tendensen til å organisere tiden og de fysiske omgivelsene sine, arbeide disiplinert mot mål, strebe etter nøyaktighet og perfeksjon, og overveie nøye når man tar beslutninger. Den samsvarer tett med planmessighet i femfaktormodellen i innhold og struktur.

Fra HEXACO-modellen for personlighetsstruktur →

Positiv affekt
Den andre av Radloffs fire CES-D-faktorer (1977, s. 397): nærvær eller fravær av positive følelser; å føle seg like god som andre, håpefull, glad og å nyte livet. Måles med reverserte ledd, slik at det å sjelden føle seg glad øker skåren på samme måte som det å ofte føle seg trist. Beskrivende gruppering for rapporttekst; ikke en skåret skala.

Fra Epidemiologisk depresjonssymptomatologi →

Positiv omtolkning
Å tolke situasjonen i et mer positivt lys og lete etter noe godt i det som skjer (Carver, 1997). En meningsendrende strategi som henger sammen med lavere belastning i forskning på tilpasning (Carver, 1997).

Fra Den transaksjonelle mestringsmodellen →

Positive emosjoner
Den hedoniske søylen i velvære: hvor ofte man opplever behagelige emosjonelle tilstander som glede, tilfredshet og ro (Seligman, 2011).

Fra PERMA-modellen for blomstring →

Praktisk

Også kjent som: R

Hollands praktiske type: yrkesinteresse for å arbeide med ting: bygge, reparere, betjene, teste, arbeid med håndfaste resultater (Holland, 1997; Rounds et al., 2016). Personer med høy R slites ofte ikke ned av innsats, men av abstraksjon: en hel dag om arbeidet i stedet for i det.

Fra Yrkesinteresser →

Produksjon
Yrkesinteresse for å dyrke, bygge, reparere og arbeide med verktøy, jord og dyr; den mest fysiske av de åtte ORVIS-interessene (Pozzebon et al., 2010). Den beskriver et ønske om at dagen skal ende med noe konkret å peke på.

Fra Yrkesinteresser →

Psykisk velvære
Positivt psykisk velvære forstått som andelen av en nylig periode tilbrakt i fem positive tilstander: glad og i godt humør, rolig og avslappet, aktiv og full av energi, uthvilt ved oppvåkning, og en hverdag fylt av ting som interesserer deg (WHO, 2024; DepCare Project, 1998). Det defineres ved tilstedeværelse, ikke ved fravær av symptomer, og derfor betyr en lav skår fravær av positive tilstander snarere enn en opptelling av symptomer. En nåværende tilstand som endrer seg med omstendighetene, tolket opp mot en publisert grenseverdi og aldri som en diagnose.

Fra Positivt psykisk velvære →

Psykologisk trygghet i teamet
Den felles oppfatningen av at et team er trygt for mellommenneskelig risikotaking: å innrømme en feil, be om hjelp, si seg uenig høyt, foreslå uferdige ideer (Edmondson, 1999). Det er en egenskap ved teamklimaet snarere enn et individuelt trekk, og teoretiseres som atskilt fra teamsamhold og fra tillit til bestemte personer. Der tryggheten er høy, flyter informasjon raskt og problemer kommer frem mens de er små; der den er lav, holdes de risikable handlingene på et minimum, og feil blir ikke rapportert i stedet for ikke å bli begått.

Fra Psykologisk trygghet i teamet →

Psykopati
Impulsivitet og spenningssøking kombinert med lav empati og lite anger (Hares tradisjon, i den subkliniske operasjonaliseringen til Jones & Paulhus, 2014). Av de tre er dette trekket som mest konsekvent knyttes til de hardeste utfallene, og også det som fremstår som fatning i en krise. Skåren beskriver hvor impuls og avstand tar beslutningene, på en dimensjon der befolkningen generelt varierer; den er ikke et rettspsykiatrisk funn og ikke en klinisk kategori.

Fra Den mørke triaden i personligheten →

R

Relasjoner
Søylen for sosial tilknytning: å føle seg støttet, elsket og tilfreds med sine personlige relasjoner (Seligman, 2011).

Fra PERMA-modellen for blomstring →

Religion/spiritualitet
Å vende seg til religiøse eller åndelige overbevisninger og praksiser for å søke trøst og veiledning (Carver, 1997). Det kan fungere både som emosjonell støtte og som en kilde til mening i situasjonen.

Fra Den transaksjonelle mestringsmodellen →

Reservert-introvert (FG)
Lav dominans, lav tilknytning til andre: stille, privat, reservert (Wiggins, 1995).

Fra Mellommenneskelig sirkumpleks →

Rettferdighet
Karakterstyrken å behandle alle mennesker likt ut fra forestillinger om rettferdighet, uten å la personlige følelser farge beslutninger om andre (Peterson & Seligman, 2004). Den egentlige prøven er konsistens under press: om reglene bøyes for folk man liker eller misliker.

Fra Values in Action-klassifiseringen av karakterstyrker →

Risiko knyttet til alkoholbruk
Risikoen knyttet til en persons nåværende drikkemønster, vurdert ut fra tre ting samtidig: hvor mye og hvor ofte vedkommende drikker, om drikkingen har begynt å styre seg selv (ikke klare å stoppe når man først har begynt, trenge en drink om morgenen, hukommelsestap), og om den allerede har kostet noe (skyldfølelse, sviktende forpliktelser, skader, at andre sier ifra). Den er gradert snarere enn binær, og handler bevisst om et mønster over en periode snarere enn om en person: det samme resultatet kan beskrive en periode på noen måneder som tar slutt. Fordi spørsmålene er gjennomsiktige, er det lett å bevisst underrapportere, noe som begrenser hva et lavt resultat kan bevise, og gjør et høyt resultat vanskelig å bortforklare.

Fra Risikofylt og skadelig alkoholbruk →

Rolleklarhet
Om arbeidet har klare mål, kjente ansvarsområder og eksplisitte forventninger. Høy klarhet lar energien gå til selve arbeidet i stedet for til å tyde hva som teller (Burr et al., 2019).

Fra Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer →

Rollekonflikter
Eksponering for motstridende krav i arbeidet og for oppgaver man mener burde vært gjort annerledes. En egenskap ved hvordan rollen er utformet: arbeid som krangler med seg selv (Burr et al., 2019).

Fra Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer →

Rusmiddelbruk
Å bruke alkohol eller andre rusmidler for å føle seg bedre eller for å komme gjennom situasjonen (Carver, 1997). En emosjonsfokusert unngåelsesstrategi; sterk avhengighet av den er det mestringsmønsteret som oftest fremheves som noe som krever oppmerksomhet.

Fra Den transaksjonelle mestringsmodellen →

S

Sadisme
Hverdagssadisme: å finne andres lidelse tiltalende snarere enn bare tålelig (Buckels, Jones & Paulhus, 2013; lagt til de mørke trekkene som det fjerde medlemmet av Paulhus, 2014). Forskjellen fra psykopati handler om belønning og ikke om alvorlighetsgrad, med kildeartikkelens egne ord: der psykopati er likegyldig til lidelse, finner sadisme den tiltrekkende. I den subkliniske populasjonen der den studeres, fanger konstruktet for det meste opp noe stedfortredende, en lyst til å se konflikt i idrett, fiksjon og spill, sammen med en sans for sårende bemerkninger. Det er en kontinuerlig dimensjon av vanlig personlighet, ikke en diagnose og ikke en rettspsykiatrisk kategori, og forskning på subkliniske utvalg har funnet lite tegn til psykisk dysfunksjon knyttet til den.

Fra Den mørke triaden i personligheten →

Samfunnsansvar/lagarbeid
Karakterstyrken lojalitet til en gruppe og å gjøre sin del i noe felles (Peterson & Seligman, 2004). Det er ikke selskapelighet; den viser seg ofte hos folk som misliker fester, og en lav skår kan bety selvstendighet snarere enn avstand.

Fra Values in Action-klassifiseringen av karakterstyrker →

Sans for skjønnhet
Karakterstyrken å legge merke til og bli berørt av skjønnhet og fortreffelighet, i naturen, i kunsten og i dyktige prestasjoner (Peterson & Seligman, 2004). Den beskriver det å bli avbrutt av noe som er godt laget, ikke smak eller kunnskap om kunst.

Fra Values in Action-klassifiseringen av karakterstyrker →

Selskapelig-ekstrovert (NO)
Høy dominans, høy tilknytningsorientering: sosial, utadvendt, komfortabel med mennesker (Wiggins, 1995).

Fra Mellommenneskelig sirkumpleks →

Selvbebreidelse
Å kritisere og klandre seg selv for det som skjedde (Carver, 1997). Det henger sammen med høyere belastning i forskning på tilpasning (Carver, 1997), noe som skiller det fra å ta ansvar som et skritt mot handling.

Fra Den transaksjonelle mestringsmodellen →

Selvdistraksjon
Å vende seg til andre aktiviteter, som arbeid, underholdning eller dagdrømming, for å få tankene bort fra en stressor (Carver, 1997). Innenfor den transaksjonelle modellen for mestring (Lazarus & Folkman, 1984) håndterer den den emosjonelle reaksjonen snarere enn situasjonen, og gir lettelse uten å endre kravet.

Fra Den transaksjonelle mestringsmodellen →

Selvfordømmelse
Å være hardt kritisk og intolerant overfor egne mangler og utilstrekkeligheter: den negative polen av selvvennlighet (Neff, 2003).

Fra Teori om selvmedfølelse →

Selvfølelse

Også kjent som: Global Self-Esteem · Self-Worth

En helhetlig evaluerende holdning til seg selv, definert av Rosenberg (1965) som individets samlede positive eller negative innstilling til seg selv som helhet, og som omfatter følelser av egenverd, selvrespekt og selvaksept. Høy selvfølelse gjenspeiler troen på at man er «god nok» uten nødvendigvis å anse seg selv som overlegen, mens lav selvfølelse er forbundet med selvavvisning og en gjennomgripende mangel på selvrespekt.

Fra Selvbildeteori →

Selvmonitorering
Tendensen til å overvåke og kontrollere sin uttrykksatferd og selvpresentasjon i sosiale situasjoner (Snyder, 1974).

Fra Selvmonitorering →

Selvregulering
Karakterstyrken å regulere hva man føler og gjør: disiplin over lyster og impulser, og evnen til å gi avkall på en nåværende glede for et fremtidig gode (Peterson & Seligman, 2004). Det er den styrken folk oftest skulle ønske var høyere.

Fra Values in Action-klassifiseringen av karakterstyrker →

Selvsikker-dominerende (PA)
Mellommenneskelig stil med høy dominans: selvhevdende, kommanderende, selvsikker (Wiggins, 1995).

Fra Mellommenneskelig sirkumpleks →

Sikkerhetskommunikasjon, læring og tillit til kollegers sikkerhetskompetanse
Arbeidsgruppens felles oppfatning av om sikkerhetskunnskap faktisk sirkulerer: at risikoer diskuteres når de dukker opp, at man hjelper hverandre, at man lærer av det som går galt, og at kollegers sikkerhetskompetanse tas på alvor (Kines et al., 2011). Det er mekanismedimensjonen på arbeidsgruppesiden: engasjementet gir viljen, kommunikasjonen gjør den til felles praksis.

Fra Sikkerhetsklima i arbeidslivet →

Somatiske symptomer og nedsatt aktivitet
Den tredje av Radloffs fire CES-D-faktorer (1977, s. 397): den kroppslige og psykomotoriske siden av depresjon; å bli plaget av ting, dårlig matlyst, at alt krever innsats, urolig søvn, konsentrasjonsvansker, ikke å komme i gang. Beskrivende gruppering for rapporttekst; ikke en skåret skala.

Fra Epidemiologisk depresjonssymptomatologi →

Sosial

Også kjent som: S

Hollands sosiale type: yrkesinteresse for å hjelpe: mennesker som endrer seg fordi du var der, undervist, veiledet, behandlet, støttet (Holland, 1997; Rounds et al., 2016). Det er ikke ekstroversjon: man kan elske å hjelpe og likevel trenge stillhet etterpå; innholdet gjenspeiler vedvarende påvirkning én til én mer enn sosialt liv og røre.

Fra Yrkesinteresser →

Sosial støtte fra kolleger
Hvor ofte hjelp, støtte og et lyttende øre er tilgjengelig fra kolleger ved behov. En av de klassiske beskyttelsesfaktorene i krevende arbeid; uten den bæres individuelle vansker alene (Burr et al., 2019).

Fra Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer →

Sosial støtte fra nærmeste leder
Hvor ofte hjelp, støtte og et lyttende øre er tilgjengelig fra nærmeste leder ved behov. En støtteressurs som avgjør om vansker løftes opp til løsninger eller hoper seg opp (krav-kontroll-støtte-tradisjonen; Burr et al., 2019).

Fra Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer →

Sosial/emosjonell intelligens
Karakterstyrken å være klar over andres motiver og følelser og vite hva man skal si og gjøre i sosiale situasjoner (Peterson & Seligman, 2004). Det handler om avlesningen, ikke om hva man gjør med den: det er ikke det samme som varme og trenger ikke brukes vennlig.

Fra Values in Action-klassifiseringen av karakterstyrker →

Spiritualitet
Karakterstyrken å ha sammenhengende overbevisninger om et høyere formål og livets mening (Peterson & Seligman, 2004). Den er bevisst bred og dekker både religiøs tro og en sekulær opplevelse av formål; en lav skår beskriver et livssyn, ikke en mangel ved det.

Fra Values in Action-klassifiseringen av karakterstyrker →

Stress
I DSM-5s rammeverk for tverrgående symptomer vurderes stressrelatert belastning som en transdiagnostisk symptomdimensjon som fanger opp opplevd psykisk byrde, spenning og vansker med å mestre, kartlagt sammen med andre domener for å gi et helhetlig bilde av psykiatrisk symptomatologi utover primærdiagnosen (APA, 2013). Denne dimensjonale tilnærmingen anerkjenner at klinisk betydningsfulle stressreaksjoner ofte forekommer sammen med og påvirker forløpet av ulike psykiske lidelser.

Fra DSM-5 tverrgående symptommodell →

Stress

Også kjent som: Nervous Tension · Irritability

I Lovibond og Lovibonds (1995) tripartittmodell slik den er operasjonalisert i DASS, forstås stress som en tilstand av kronisk, uspesifikk aktivering kjennetegnet av vedvarende nervøs spenning, vansker med å slappe av, irritabilitet, uro, utålmodighet og av å lett bli opprørt eller overreagere. Konstruktet tilsvarer komponenten for negativ affekt eller generell belastning som depresjon og angst har felles, og fanger opp en vedvarende tilstand av å føle seg psykisk overbelastet og ute av stand til å senke skuldrene.

Fra Tripartittmodellen for depresjon, angst og stress →

Søken etter mening
Den aktive jakten på formål og betydning i livet: i hvilken grad man aktivt utforsker, stiller spørsmål ved eller streber etter å etablere mening (Steger et al., 2006). Søken og opplevd mening er delvis uavhengige; man kan søke enten man har mening eller mangler den.

Fra Rammeverk for mening i livet →

T

Takknemlighet
Karakterstyrken å være oppmerksom på og takknemlig for de gode tingene som skjer (Peterson & Seligman, 2004). Det er en vane å legge merke til snarere enn et humør, og en av styrkene som har en tendens til å endre seg med øvelse.

Fra Values in Action-klassifiseringen av karakterstyrker →

Tilfeldigheter
Troen på at flaks, skjebne og tilfeldigheter avgjør utfall (Levenson, 1981).

Fra Kontrollplassering →

Tilgivelse/barmhjertighet
Karakterstyrken å tilgi dem som har gjort urett og gi folk en ny sjanse (Peterson & Seligman, 2004). Det handler om hva som skjer etter at man er blitt såret: om regnskapet lukkes eller blir stående åpent.

Fra Values in Action-klassifiseringen av karakterstyrker →

Tilknytningsangst

Også kjent som: Anxiety dimension of adult attachment

Hvor mye en person bekymrer seg for å bli forlatt, avvist eller bety mindre for sine nærmeste enn de betyr for vedkommende: frykt for å bli forlatt, overvåking av partnerens tilgjengelighet og behov for bekreftelse (Brennan, Clark & Shaver, 1998; Fraley, Waller & Brennan, 2000). En kontinuerlig dimensjon som tolkes som hvor følsom en alarm er, ikke som hvor stor noens kjærlighet er, og som aldri gjøres om til en tilknytningstype.

Fra Dimensjoner ved voksen tilknytning →

Tilknytningsunngåelse

Også kjent som: Avoidance dimension of adult attachment

Hvor ubehagelig nærhet og avhengighet føles: motvilje mot å åpne seg, defensiv selvstendighet og uro når intimiteten blir dypere (Brennan, Clark & Shaver, 1998; Fraley, Waller & Brennan, 2000). Dimensjonen måler prisen for å bli sett, ikke hvor mye en person bryr seg, og den har bare moderat sammenheng med tilknytningsangst, og derfor rapporteres de to hver for seg.

Fra Dimensjoner ved voksen tilknytning →

U

Undersøkende

Også kjent som: I

Hollands undersøkende type: yrkesinteresse for å arbeide med ideer: eksperimenter, diagnostikk, evidens, spørsmål som faktisk blir besvart (Holland, 1997; Rounds et al., 2016). Profiler med høy I gjør sitt beste arbeid et skritt unna handlingen; konstruktet krever ingen laboratoriefrakk: analyse finnes like mye i finans, medisin, kode og verksteder.

Fra Yrkesinteresser →

Unngåelse

Også kjent som: Cluster C

Kriterium C i DSM-5s firedelte PTSD-modell gjenspeiler vedvarende anstrengt unngåelse av traumerelaterte stimuli, enten som unngåelse av plagsomme indre påminnelser (tanker, følelser eller minner) eller som unngåelse av ytre påminnelser (personer, steder, samtaler, aktiviteter) som vekker minner om den traumatiske hendelsen (APA, 2013). Minst ett unngåelsessymptom må være til stede for diagnose.

Fra DSM-5-modell for PTSD med fire klynger →

Usikker-underdanig (HI)
Lav dominans: lavmælt, beskjeden, ettergivende (Wiggins, 1995).

Fra Mellommenneskelig sirkumpleks →

Usikkerhet om arbeidsforhold
Bekymring for uønskede endringer i arbeidsvilkårene: å bli omplassert, få endret arbeidstid eller få redusert lønn mot sin vilje. Usikkerhet om hvordan jobben vil se ut, atskilt fra usikkerhet om å beholde den (Burr et al., 2019).

Fra Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer →

Utholdende innsats
Tendensen til å jobbe hardt og holde ut til tross for tilbakeslag, hindringer og nederlag; utholdenhetskomponenten i grit (Duckworth & Quinn, 2009).

Fra Grit-teori →

Utlufting
Å uttrykke negative følelser og slippe emosjonene ut for å lette på belastningen (Carver, 1997). En emosjonsfokusert strategi: den kan lette trykket uten i seg selv å håndtere kravet som skapte det.

Fra Den transaksjonelle mestringsmodellen →

Utviklingsmuligheter
Om arbeidet gir mulighet til å lære nye ting og bruke egne ferdigheter og egen ekspertise. En ressursdimensjon i arbeidsmiljøet: arbeid som verken utfordrer eller trekker på arbeidstakeren, er en dokumentert vei til manglende engasjement (Burr et al., 2019).

Fra Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer →

V

Vanlig psykisk belastning
Ikke-psykotisk belastning forstått som ett felt i stedet for sortert i diagnoser: nedstemthet, bekymring og spenning, og de kroppslige plagene som vanligvis følger med (hodepine, dårlig søvn, dårlig matlyst, urolig mage, skjelvende hender, tretthet som ikke gir seg). Konstruktet finnes fordi de to halvdelene i allmennhelsetjenesten viser seg sammen, og det å skille dem koster mer informasjon enn det gir. Det er en tilstand knyttet til en nylig tidsperiode, ikke et trekk, og det har ingen universell grenseverdi: hvor mange plager som utgjør et sannsynlig tilfelle, avhenger av språket, populasjonen og hva kartleggingen skal brukes til.

Fra Vanlige psykiske lidelser i primærhelsetjenesten →

Varm-medgjørlig (LM)
Høy tilknytningsorientering: omsorgsfull, beroligende, interessert i andre (Wiggins, 1995).

Fra Mellommenneskelig sirkumpleks →

Vennlighet mot seg selv
Å være varm og forståelsesfull overfor seg selv ved lidelse eller nederlag, i stedet for hardt selvkritisk (Neff, 2003).

Fra Teori om selvmedfølelse →

Vertikal tillit
Tillit mellom ledelse og ansatte i begge retninger: om ledelsen stoler på at de ansatte gjør jobben godt, om de ansatte kan stole på informasjonen fra ledelsen, og om synspunkter og følelser kan uttrykkes oppover (Burr et al., 2019).

Fra Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer →

Vitalitet
Energifasetten i arbeidsengasjement: høyt energinivå og mental motstandskraft i arbeidet, vilje til å legge ned innsats og utholdenhet i møte med vansker (Schaufeli & Bakker, 2003). Det er vanligvis den første fasetten som synker ved kronisk overbelastning, ofte før noe føles galt, og derfor er lav vitalitet med intakt dedikasjon et tidlig signal snarere enn en karaktersvakhet.

Fra Arbeidsengasjement →

Vurdering av andres emosjoner
Evnen til å oppfatte og forstå emosjonene til menneskene rundt deg (Mayer & Salovey, 1997; Wong & Law, 2002): å fange opp skifter i tonefall, stillheter og avstanden mellom det noen sier og det ansiktet deres uttrykker. Atskilt fra det å bry seg om disse emosjonene, som er det et mål på empati fanger opp.

Fra Firedimensjonal emosjonell intelligens →

Vurdering av egne emosjoner
Evnen til å oppfatte, forstå og uttrykke egne emosjoner (Mayer & Salovey, 1997; Wong & Law, 2002): å legge merke til en følelse mens den pågår og kunne skille én tilstand fra en annen. De tre andre dimensjonene bygger på den, fordi en følelse må oppdages før den kan brukes eller roes ned.

Fra Firedimensjonal emosjonell intelligens →

Y

Ytre regulering
Å handle for konsekvenser som kommer utenfra: lønn, kvalifikasjoner, krav, andres forventninger (Vallerand et al., 1992). Den minst autonome av reguleringene og den mest skjøre, siden den opphører når belønningen gjør det. Det sier ingenting negativt om den, for den bærer de fleste av verdens forpliktelser.

Fra Selvbestemmelsesteori →

#

Ærlighet-ydmykhet
En personlighetsdimensjon som er særegen for HEXACO-modellen (Ashton & Lee, 2004), og som fanger individuelle forskjeller i oppriktighet, rettferdighet, unngåelse av grådighet og beskjedenhet. Den representerer tendensen til å være ekte i mellommenneskelige relasjoner, uvillig til å manipulere eller utnytte andre for egen vinning og uinteressert i overdådig rikdom eller særprivilegier. Atskilt fra Medmenneskelighet i Big Five fokuserer den spesifikt på moralsk karakter og tilbøyeligheten til eller bort fra utnyttelse og følelse av å ha krav på noe.

Fra HEXACO-modellen for personlighetsstruktur →

Økonomisk velvære
En tilstand der en person fullt ut kan oppfylle nåværende og løpende økonomiske forpliktelser, kan føle seg trygg på sin økonomiske fremtid og er i stand til å ta valg som gjør det mulig å nyte livet (CFPB, 2015). Definisjonen er forbrukerdrevet, utledet fra kvalitativ forskning med forbrukere snarere enn fra ekspertfastsatte standarder for finansiell kompetanse, og omfatter trygghet i dag, trygghet i fremtiden og økonomisk valgfrihet. Høye skårer beskriver et liv der overraskelser kan absorberes og fremtiden er sikret; lave skårer beskriver marginer så tynne at pengene bestemmer for personen.

Fra Økonomisk velvære →

Mål en av dem

De fleste av disse konstruktene måles med et publisert instrument du kan ta her. Gratis, uten registrering, med kilden og begrensningene oppgitt.