Epidemiologisk depresjonssymptomatologi
Radloff, L. S. · 1977
Også kjent som: CES-D framework · Depressive Symptomatology
Dette rammeverket måler nåværende depressive symptomer i den generelle befolkningen snarere enn i kliniske utvalg, noe som preger alle designvalgene bak det. Leddene vektlegger affektive og mellommenneskelige opplevelser fremfor de vegetative og somatiske symptomene som dominerer kliniske instrumenter, fordi somatiske ledd i befolkningsutvalg fanger opp fysisk sykdom. Referanseperioden er den siste uken, noe som gjør det til et tilstandsmål. Positivt formulerte ledd er tatt med nettopp for å bryte svarmønstre. Resultatet er en skår for symptombelastning til beskrivelse av befolkningen, ikke en kasusidentifikasjon.
Rammeverk for måling av nåværende depressive symptomer i befolkningen generelt, utviklet ved NIMH Center for Epidemiologic Studies (Radloff, 1977). Depresjon operasjonaliseres som hyppigheten av symptomer i løpet av én uke, med vekt på den affektive komponenten (nedstemt stemningsleie), snarere enn som en klinisk diagnose: leddene ble valgt fra tidligere validerte skalaer for å dekke de viktigste symptomkomponentene, inkludert bevisst måling av positiv affekt, der fraværet av den er en del av depresjon som rene symptomlister går glipp av. Den målte tilstanden forventes å endre seg med livshendelser; skårer leses opp mot publiserte grenseverdier for screening, aldri som diagnostiske kategorier.
- Kilde:
- Radloff, L. S. (1977). The CES-D Scale: A Self-Report Depression Scale for Research in the General Population. Applied Psychological Measurement, 1(3), 385-401.
Ta en validert test basert på denne teorien
Å lese om et konstrukt forteller deg hva det er. Et validert instrument forteller deg hvor du står. Gratis å ta, resultater på få minutter.
Evidens i korte trekk
- Empirisk støtte
- Sterk evidens
- Replikering
- Godt replikert
- Tverrkulturell
- Stort sett universell
- Metaanalyser
- 18 indeksert
Disse vurderingene oppsummerer den publiserte litteraturen om teorien, ikke kvaliteten på en enkelt test bygget på den. De er redaksjonelle vurderinger basert på kildene nedenfor, og de endres etter hvert som evidensen øker.
Historisk kontekst
Radloff utviklet Center for Epidemiologic Studies Depression Scale ved U.S. National Institute of Mental Health i 1977, satt sammen av ledd fra eksisterende kliniske skalaer, men valgt ut for bruk i befolkningen snarere enn klinisk. Den ble standardinstrumentet i store epidemiologiske kohorter og aldringsstudier, med versjoner på 20 og 10 ledd. Eaton og kolleger publiserte en revidert versjon i 2004 som tilpasset leddene til moderne DSM-kriterier. Fordi den har vært i bruk så lenge, finnes det flere tiår med sammenlignbare befolkningsdata, og derfor fortsetter kohorter å bruke den til tross for nyere alternativer.
Konstrukter
Depressive symptomer
Current depressive symptomatology as frequency of symptoms over the past week (Radloff, 1977): depressed mood, feelings of guilt and worthlessness, helplessness and hopelessness, psychomotor retardation, loss of appetite, and sleep disturbance, with the deliberate inclusion of positive affect whose absence is part of depression that pure symptom lists miss. A state expected to move with life events, read against published screening cutoffs — never a diagnosis.
Nedstemt affekt
The first of Radloff's four CES-D factors (1977, p. 397): the core dysphoric mood — feeling sad, depressed, lonely, fearful, and unable to shake off the blues. Descriptive grouping for report prose; not a scored scale.
Positiv affekt
The second of Radloff's four CES-D factors (1977, p. 397): the presence or absence of positive feeling — feeling as good as other people, hopeful, happy, enjoying life. Measured through reverse-keyed items so that rarely feeling happy raises the score the same way often feeling sad does. Descriptive grouping for report prose; not a scored scale.
Somatiske symptomer og nedsatt aktivitet
The third of Radloff's four CES-D factors (1977, p. 397): the bodily and psychomotor side of depression — being bothered by things, poor appetite, effort in everything, restless sleep, trouble concentrating, inability to get going. Descriptive grouping for report prose; not a scored scale.
Mellommenneskelige vansker
The fourth of Radloff's four CES-D factors (1977, p. 397): the social perception component — feeling that people were unfriendly or disliked you. Descriptive grouping for report prose; not a scored scale.
Instrumenter
- Center for Epidemiologic Studies depresjonsskala(CES-D)Radloff, L. S.1977
Tester basert på denne teorien
Praktiske anvendelser
Skalaen er arbeidshesten i befolkningsovervåking av psykisk helse og brukes til å anslå symptomforekomst, følge utviklingstrekk over tid og sammenligne undergrupper i store kohortstudier av aldring, arbeid og sosiale determinanter. I forskning fungerer den som et kontinuerlig utfallsmål i intervensjonsstudier der en klinisk diagnose ville vært for grov. For den enkelte gjør tidsvinduet på én uke den til et øyeblikksbilde av en nylig periode: nyttig for å legge merke til endring, meningsløs som merkelapp.
Hvordan det måles
Selvrapporteringsledd om symptomfrekvens den siste uken, summert med reversskårede positive ledd; tolkes som en kontinuerlig skår for symptombyrde mot populasjonsnormer og ikke som kasusidentifikasjon.
Kritikk og begrensninger
Den konvensjonelle grenseverdien på 16 har dårlig spesifisitet sammenlignet med diagnostiske intervjuer og identifiserer langt flere tilfeller enn det finnes, og instrumentet ble aldri utviklet for kasusidentifisering, selv om det rutinemessig brukes slik. Firefaktorstrukturen (nedstemt affekt, positiv affekt, somatisk, mellommenneskelig) er ustabil på tvers av kulturer, og særlig de omvendt formulerte leddene om positiv affekt fungerer ulikt på tvers av språkgrupper, noe som kompliserer sammenligninger mellom land. Somatiske ledd gir fortsatt forhøyede skårer blant eldre og somatisk syke respondenter, nettopp de populasjonene der skalaen brukes mest.
Sentrale publikasjoner
- Radloff, L. S.. (1977). The CES-D Scale: A self-report depression scale for research in the general population. 10.1177/014662167700100306
- Eaton, W. W., Smith, C., Ybarra, M., Muntaner, C. & Tien, A.. (2004). Center for Epidemiologic Studies Depression Scale: Review and revision (CESD and CESD-R).
- Andresen, E. M., Malmgren, J. A., Carter, W. B. & Patrick, D. L.. (1994). Screening for depression in well older adults: Evaluation of a short form of the CES-D.