Positivt psykisk velvære
Topp, C. W., Ostergaard, S. D., Sondergaard, S. & Bech, P. · 2015
Også kjent som: WHO-5 framework · DepCare well-being
Dette rammeverket måler psykisk helse ut fra tilstedeværelse av positive tilstander snarere enn fravær av symptomer, ved å spørre om munterhet, ro, energi, uthvilthet og interesse de siste to ukene, der alle ledd er positivt formulert og ingen viser til et symptom. Designet har to konsekvenser. Det fanger opp variasjon i det friske området som symptomskalaer, som når gulvet når symptomene er borte, ikke kan se. Og fordi respondentene aldri blir spurt om patologi, er det tydelig mer akseptabelt i den generelle befolkningen og i ikke-kliniske sammenhenger.
Rammeverk som måler psykisk helse ut fra nærvær av positive tilstander snarere enn fravær av symptomer. Det ble utviklet ved WHOs regionkontor for Europa (DepCare-prosjektet, 1998) og videreutviklet av Per Bech, og spør hvor mye av en nylig periode man har følt seg glad, rolig, energisk, uthvilt og interessert i dagliglivet, og behandler denne andelen som selve målingen. To egenskaper følger av denne utformingen. Tidsvinduet er kort og eksplisitt, så resultatet er en nåværende tilstand som endrer seg med omstendighetene, ikke et trekk. Og fordi skalaen aldri nevner et symptom, er et lavt resultat ikke en symptomtelling: det er et fravær av positive tilstander, som leses som et tegn på at en grundigere kartlegging kan være verdt å gjennomføre, aldri som en diagnose.
- Kilde:
- World Health Organization (2024). The World Health Organization-Five Well-Being Index (WHO-5). Geneva: World Health Organization. WHO/UCN/MSD/MHE/2024.1. Topp, C. W., Ostergaard, S. D., Sondergaard, S., & Bech, P. (2015). The WHO-5 Well-Being Index: a systematic review of the literature. Psychotherapy and Psychosomatics, 84(3), 167-176.
Ta en validert test basert på denne teorien
Å lese om et konstrukt forteller deg hva det er. Et validert instrument forteller deg hvor du står. Gratis å ta, resultater på få minutter.
Evidens i korte trekk
- Empirisk støtte
- Sterk evidens
- Replikering
- Godt replikert
- Tverrkulturell
- Stort sett universell
- Metaanalyser
- 9 indeksert
Disse vurderingene oppsummerer den publiserte litteraturen om teorien, ikke kvaliteten på en enkelt test bygget på den. De er redaksjonelle vurderinger basert på kildene nedenfor, og de endres etter hvert som evidensen øker.
Historisk kontekst
Bech utviklet indeksen ut fra WHOs regionale arbeid med måling av velvære på 1990-tallet, og versjonen med fem ledd vokste frem fra et lengre instrument brukt i en diabetesstudie. Den ble tatt i bruk i europeiske helseundersøkelser og av WHOs regionkontor for Europa. Topp og kollegers systematiske oversikt fra 2015, som omfattet mer enn to hundre studier, fastslo validiteten i både kliniske populasjoner og den generelle befolkningen og befestet statusen som både et mål på velvære og, til tross for at den ikke inneholder noen symptomledd, et effektivt screeningverktøy for depresjon.
Konstrukter
Psykisk velvære
Positive mental well-being as the proportion of a recent period spent in five positive states: cheerful and in good spirits, calm and relaxed, active and vigorous, waking rested, and finding daily life filled with things that interest you (WHO, 2024; DepCare Project, 1998). It is defined by presence, not by the absence of symptoms, which is why a low reading is an absence of positive states rather than a symptom count. A current state that moves with circumstances, read against a published cutoff and never as a diagnosis.
Instrumenter
- Verdens helseorganisasjons velværeindeks med fem spørsmål(WHO-5)World Health Organization; Bech, P. (original development)2024
Tester basert på denne teorien
Praktiske anvendelser
Indeksen brukes i befolkningsovervåking av velvære, i primærhelsetjenesten som en lite belastende førstetrinns screening, og som utfallsmål i studier der symptomreduksjon ikke er det eneste målet. Skåringen på en skala fra 0 til 100 med en terskel på 50 gjør den enkel å formidle. Den brukes innen diabetes-, hjerte- og kreftomsorg for å følge psykologisk velvære uten at pasientene må svare på spørsmål om psykisk sykdom, noe som øker svarprosenten i settinger der en slik innramming er en barriere.
Hvordan det måles
Fem positivt formulerte frekvensledd om de siste to ukene, summert og omregnet til en skala fra 0 til 100; en skår under 50 tilsier at videre kartlegging er berettiget, ikke en diagnose.
Kritikk og begrensninger
Fem ledd fordelt på fem ulike fasetter gir lav innholdsdekning for hver av dem, og skalaen kan ikke skille hvilket aspekt av velværet som er lavt. Grenseverdien på 50 for videre kartlegging er en screeningkonvensjon, ikke en diagnostisk grense, og den omtales ofte som om den identifiserte kasus. Positivt formulerte ledd er utsatt for ja-tendens og for kulturelt betingede normer for å uttrykke positive emosjoner, noe som kompliserer sammenligninger mellom land. Tidsvinduet på to uker gjør den også til et tilstandsmål som ofte feiltolkes som et stabilt kjennetegn.
Sentrale publikasjoner
- Topp, C. W., Ostergaard, S. D., Sondergaard, S. & Bech, P.. (2015). The WHO-5 Well-Being Index: A systematic review of the literature. 10.1159/000376585
- Bech, P., Olsen, L. R., Kjoller, M. & Rasmussen, N. K.. (2003). Measuring well-being rather than the absence of distress symptoms: A comparison of the SF-36 Mental Health subscale and the WHO-Five Well-Being Scale. 10.1002/mpr.145
- Bech, P.. (1998). Mastering Depression in Primary Care.