Vanlige psykiske lidelser i primærhelsetjenesten
Goldberg, D. P. & Huxley, P. · 1992
Også kjent som: Common mental distress · SRQ framework · Minor psychiatric morbidity
Rammeverket for vanlige psykiske lidelser behandler angst, depressive plager og kroppslige plager som ett sammenhengende felt av ikke-psykotiske plager, ikke som separate diagnostiske enheter. Begrunnelsen er empirisk: i primærhelsetjenesten og i befolkningen opptrer disse symptomene langt oftere sammen enn hver for seg, grensene mellom dem er ustabile over tid, og de samme sosiale faktorene predikerer alle sammen. Denne dimensjonale forståelsen er grunnlaget for screeninginstrumenter som bevisst blander ledd om stemningsleie, angst og somatiske plager og rapporterer én samlet skår for plager.
Rammeverk som behandler angst-, depresjons- og kroppslige plager som ett felt i stedet for separate diagnoser. Det vokste fram fra Verdens helseorganisasjons samarbeidsstudie om å utvide psykisk helsehjelp gjennom primærhelsetjenesten, som i fire utviklingsland fant at omtrent hver sjuende pasient kom med en psykisk lidelse, og at to tredjedeler av disse ikke ble oppdaget av personalet som tok imot dem. Svaret var å slutte å spørre hvilken lidelse og begynne å spørre om det i det hele tatt foreligger plager, på et språk en allmenn helsearbeider kunne bruke uten spesialistopplæring. To konsekvenser følger av denne utformingen. Kroppslige plager hører hjemme i målet og ikke ved siden av det, fordi plager i det meste av verden viser seg som hodepine, dårlig søvn og vond mage før de viser seg som et ord for stemningsleie. Og det finnes ingen universell grenseverdi: hva som regnes som et sannsynlig kasus, avhenger av språket, populasjonen og formålet med screeningen, så et tall her er en posisjon på et kontinuum av plager, aldri en diagnose.
- Kilde:
- Harding, T. W., de Arango, M. V., Baltazar, J., Climent, C. E., Ibrahim, H. H. A., Ladrido-Ignacio, L., Murthy, R. S., & Wig, N. N. (1980). Mental disorders in primary health care: a study of their frequency and diagnosis in four developing countries. Psychological Medicine, 10(2), 231-241. Beusenberg, M., & Orley, J. (compilers) (1994). A User's Guide to the Self Reporting Questionnaire (SRQ). Geneva: World Health Organization. WHO/MNH/PSF/94.8.
Ta en validert test basert på denne teorien
Å lese om et konstrukt forteller deg hva det er. Et validert instrument forteller deg hvor du står. Gratis å ta, resultater på få minutter.
Evidens i korte trekk
- Empirisk støtte
- Sterk evidens
- Replikering
- Godt replikert
- Tverrkulturell
- Stort sett universell
- Metaanalyser
- 12 indeksert
Disse vurderingene oppsummerer den publiserte litteraturen om teorien, ikke kvaliteten på en enkelt test bygget på den. De er redaksjonelle vurderinger basert på kildene nedenfor, og de endres etter hvert som evidensen øker.
Historisk kontekst
Goldbergs General Health Questionnaire fra 1972 etablerte tilnærmingen, og hans arbeid med Huxley gjennom 1980-tallet og tidlig på 1990-tallet utviklet pathways-to-care-modellen, som beskriver filtrene mellom plager i befolkningen og spesialistbehandling. Parallelt utviklet Verdens helseorganisasjon Self-Reporting Questionnaire på 1970-tallet for bruk i lav- og mellominntektsland der psykiatriske spesialister var mangelvare, og validerte det i flere land. Tradisjonen foregrep med flere tiår dagens dimensjonale og transdiagnostiske bevegelse innen psykiatrisk nosologi.
Konstrukter
Vanlig psykisk belastning
Non-psychotic distress read as one field rather than sorted into diagnoses: low mood, worry and tension, and the bodily complaints that usually arrive with them (headaches, poor sleep, poor appetite, a bad stomach, shaking hands, tiredness that does not lift). The construct exists because in general health care the two halves show up together and separating them costs more information than it buys. It is a state tied to a recent window, not a trait, and it has no universal threshold: how many complaints amount to a probable case depends on the language, the population and what the screening is for.
Instrumenter
- Self Reporting Questionnaire, 20 ledd(SRQ-20)Harding, T. W., et al. (development, 1980); Beusenberg, M., & Orley, J. (compilers of the user's guide, 1994); World Health Organization1994
Tester basert på denne teorien
Praktiske anvendelser
Disse instrumentene er standardverktøy i befolkningsundersøkelser av psykisk helse verden over, særlig der den kliniske infrastrukturen som diagnostiske intervjuer krever, mangler, og de støtter modeller for oppgaveforskyvning der ikke-spesialister screener og henviser. De brukes i arbeidshelse for å anslå belastningen av psykiske plager i arbeidsstokker og i forskning på sosiale determinanter. Rammeverket ligger også til grunn for trinnvis behandling, som fordeler tiltak etter alvorlighetsgrad snarere enn etter diagnose.
Hvordan det måles
Selvrapporteringsledd om forekomst av symptomer innen stemningsleie, angst og somatiske områder i en nylig periode, summert til én skår for psykisk belastning; grenseverdier må valideres lokalt og er ikke universelle.
Kritikk og begrensninger
Fraværet av en universell grenseverdi er en reell begrensning, ikke en formalitet: optimale terskler varierer betydelig etter land, språk, kjønn og setting, slik at en skår ikke kan tolkes uten lokal validering, og mye publisert prevalensdata bruker terskler hentet fra andre steder. Når angst-, depresjons- og somatiske symptomer slås sammen til én skår, går klinisk viktige skiller tapt. Særlig somatiske ledd har ulik betydning på tvers av kulturer, der kroppslig uttrykk for plager varierer i hvor normativt akseptert det er. Screening identifiserer også plager uten noen garanti for at det finnes behandlingskapasitet til å følge dem opp.
Sentrale publikasjoner
- Goldberg, D. P. & Huxley, P.. (1992). Common Mental Disorders: A Bio-social Model.
- Goldberg, D. P. & Williams, P.. (1988). A user's guide to the General Health Questionnaire.
- Mari, J. J. & Williams, P.. (1985). A comparison of two psychiatric screening questionnaires. 10.1192/bjp.148.1.23