Selvmonitorering
Snyder, M. · 1974
Også kjent som: Snyder Self-Monitoring
Selvmonitorering er den individuelle forskjellen i hvor mye mennesker observerer og regulerer sin ekspressive atferd for å tilpasse den til den sosiale situasjonen. Personer med høy selvmonitorering bruker den sosiale konteksten som rettesnor for atferd, er flinke til å lese hva en situasjon krever, og varierer fremtoningen sin deretter. Personer med lav selvmonitorering bruker egne holdninger og disposisjoner som rettesnor, og fremstår konsistent på tvers av situasjoner selv når konsistens har sosiale kostnader. Konstruktets sentrale prediksjon er en modereringseffekt: holdninger predikerer atferd bedre hos personer med lav selvmonitorering, mens situasjoner predikerer atferd bedre hos personer med høy selvmonitorering.
Teori om individuelle forskjeller i hvor mye mennesker overvåker og styrer sin selvpresentasjon og uttrykksatferd i sosiale situasjoner. Personer med høy selvmonitorering tilpasser atferden til signaler i situasjonen; personer med lav selvmonitorering oppfører seg i samsvar med sine indre holdninger.
- Kilde:
- Snyder, M. (1974). Self-monitoring of expressive behavior. Journal of Personality and Social Psychology, 30(4), 526-537.
- DOI:
- 10.1037/h0037039
Ta en validert test basert på denne teorien
Å lese om et konstrukt forteller deg hva det er. Et validert instrument forteller deg hvor du står. Gratis å ta, resultater på få minutter.
Evidens i korte trekk
- Empirisk støtte
- Moderat evidens
- Replikering
- Delvis replikert
- Tverrkulturell
- Kulturspesifikk
- Metaanalyser
- 6 indeksert
Disse vurderingene oppsummerer den publiserte litteraturen om teorien, ikke kvaliteten på en enkelt test bygget på den. De er redaksjonelle vurderinger basert på kildene nedenfor, og de endres etter hvert som evidensen øker.
Historisk kontekst
Snyder foreslo konstruktet i 1974 under person-situasjon-debatten, da Mischels kritikk hadde sådd tvil om hvorvidt trekk i det hele tatt predikerte atferd. Selvmonitorering var delvis et svar: trekk predikerer atferd bedre for noen mennesker enn for andre. Den opprinnelige skalaen med 25 ledd og svarformatet sant-usant ble senere vist å være flerfaktoriell og ikke endimensjonal, og Lennox og Wolfe publiserte et revidert mål i 1984. Gangestad og Snyder forsvarte originalen i 1985 og igjen i en oversiktsartikkel fra 2000, med argumentet om at skalaen måler en latent klasse og ikke et kontinuerlig trekk, en påstand som fortsatt er et mindretallssyn.
Konstrukter
Selvmonitorering
The tendency to monitor and control one's expressive behavior and self-presentation in social situations (Snyder, 1974).
Instrumenter
- IPIP-skala for selvmonitorering(IPIP-SM)Goldberg, L. R. (IPIP), measuring constructs of Snyder, M.1999
Tester basert på denne teorien
Praktiske anvendelser
I organisasjonsforskning predikerer selvmonitorering fremvekst i lederroller, grenseoverskridende stillinger og meglerposisjoner i nettverk, siden personer med høy selvmonitorering beveger seg lettere mellom grupper. I salg, forhandlinger og kundenært arbeid predikerer det tilpasningsevne. For selvinnsikt er det nyttig å lese avveiningen snarere enn en rangering av bedre og verre: høy selvmonitorering gir sosial effektivitet på bekostning av noe opplevd autentisitet og relasjonsdybde; lav selvmonitorering gir konsistens på bekostning av noe situasjonstilpasning.
Hvordan det måles
Måles med selvrapporteringsledd (originalversjon med 25 ledd eller revidert versjon med 18 ledd); gitt evidensen om faktorstrukturen er tolkning på delskalanivå lettere å forsvare enn én samlet totalskår.
Kritikk og begrensninger
Faktorstrukturen er det langvarige problemet: den opprinnelige skalaen gir pålitelig minst tre faktorer (skuespillerevne, ekstroversjon, orientering mot andre) med ulike korrelater, slik at én totalskår aggregerer konstrukter som oppfører seg ulikt. Påstanden om latente klasser har lite uavhengig støtte. Konstruktet bærer også med seg en kulturell antagelse, nemlig at situasjonsbestemt selvjustering er en særegen individuell forskjell. Denne lar seg dårlig overføre til kulturer der kontekstuell tilpasning er normativ snarere enn disposisjonell, og den tverrkulturelle valideringen er tilsvarende svak.
Sentrale publikasjoner
- Snyder, M.. (1974). Self-monitoring of expressive behavior. 10.1037/h0037039
- Lennox, R. D. & Wolfe, R. N.. (1984). Revision of the Self-Monitoring Scale. 10.1037/0022-3514.46.6.1349
- Gangestad, S. W. & Snyder, M.. (2000). Self-monitoring: Appraisal and reappraisal. 10.1037/0033-2909.126.4.530