Spenningssøking
Zuckerman, M. · 1979
Også kjent som: SSS · Zuckerman Sensation Seeking
Spenningssøking er trekket som kjennetegnes av jakt på varierte, nye, komplekse og intense opplevelser, sammen med villighet til å akseptere fysisk, sosial, juridisk og økonomisk risiko for deres skyld. Zuckerman forankret det biologisk i teorien om optimalt aktiveringsnivå: individer er forskjellige i hvilket stimuleringsnivå nervesystemet opplever som belønnende, og personer med høy spenningssøking ligger under sitt optimum i vanlige situasjoner. Konstruktet deles vanligvis inn i jakt på spenning og eventyr, jakt på opplevelser, manglende hemning og mottakelighet for kjedsomhet.
Teori om at individer har ulikt optimalt stimuleringsnivå, der spenningssøkere oppsøker nye, komplekse og intense opplevelser. Skiller mellom farlig spenningssøking (fysisk risiko), impulsiv spenningssøking (spontan atferd) og kalkulert spenningssøking (kontrollert risikotaking).
- Kilde:
- Zuckerman, M. (1994). Behavioral Expressions and Biosocial Bases of Sensation Seeking. New York: Cambridge University Press.
Ta en validert test basert på denne teorien
Å lese om et konstrukt forteller deg hva det er. Et validert instrument forteller deg hvor du står. Gratis å ta, resultater på få minutter.
Evidens i korte trekk
- Empirisk støtte
- Sterk evidens
- Replikering
- Godt replikert
- Tverrkulturell
- Stort sett universell
- Metaanalyser
- 12 indeksert
Disse vurderingene oppsummerer den publiserte litteraturen om teorien, ikke kvaliteten på en enkelt test bygget på den. De er redaksjonelle vurderinger basert på kildene nedenfor, og de endres etter hvert som evidensen øker.
Historisk kontekst
Konstruktet oppsto fra Zuckermans eksperimenter med sensorisk deprivasjon på 1960-tallet, der individuelle forskjeller i toleranse for understimulering viste seg å være store og stabile. Sensation Seeking Scale gjennomgikk fem hovedversjoner mellom 1964 og 1979, og Form V ble standard. Zuckerman innlemmet senere spenningssøking i en bredere alternativ femfaktormodell som Impulsive Sensation Seeking, og de korte versjonene BSSS-8 og SSS-V utvidet bruken til store epidemiologiske studier. Det er blant personlighetskonstruktene med sterkest biologisk evidensgrunnlag, blant annet med estimater for arvelighet fra tvillingstudier på rundt 60 prosent.
Konstrukter
Farlig spenningssøking
Attraction to physically dangerous activities and situations involving risk of injury (Zuckerman, 1994).
Impulsiv spenningssøking
Acting on impulse, doing unpredictable and spontaneous things without planning (Zuckerman, 1994).
Kalkulert spenningssøking
Willingness to take controlled risks — confident risk-taking with awareness of potential outcomes (Zuckerman, 1994).
Instrumenter
- IPIP-skalaer for spenningssøking(IPIP-SS)Goldberg, L. R. (IPIP), measuring constructs of Zuckerman, M.1999
Tester basert på denne teorien
Praktiske anvendelser
Spenningssøking er en av de mest konsistente personlighetsprediktorene for rusbruk, risikabel kjøring, ubeskyttet sex og pengespill, og brukes i folkehelsearbeid til å målrette og utforme forebyggende budskap: målgrupper med høy spenningssøking responderer på budskapsformater med høy intensitet som personer med lav spenningssøking opplever som ubehagelige. Trekket predikerer også positive utfall: yrkesvalg i nødetater, entreprenørskap og utforskende atferd. Brukt til selvinnsikt skiller det på en nyttig måte appetitten på det nye fra den manglende hemningen som gjør denne appetitten kostbar.
Hvordan det måles
Måles med tvungne valg eller Likert-ledd for selvrapportering som gir fire fasettskårer pluss en totalskår; tolkes normativt mot normer stratifisert etter alder og kjønn, siden spenningssøking avtar markant med alderen.
Kritikk og begrensninger
De fire delskalaene er bare moderat interkorrelerte og har ulike korrelater, så totalskåren er heterogen; disinhibisjon står for mesteparten av sammenhengen med problematiske utfall, mens erfaringssøking bidrar lite. Flere ledd i Form V viser til rus- og seksuelt innhold som har eldet dårlig og gir differensiell leddfunksjon på tvers av alder og kultur. Forklaringen basert på optimalt aktiveringsnivå regnes nå som for enkel og er i stor grad erstattet av dopaminerge forklaringer basert på belønningssensitivitet, som overlapper med Reinforcement Sensitivity Theory.
Sentrale publikasjoner
- Zuckerman, M.. (1979). Sensation Seeking: Beyond the Optimal Level of Arousal.
- Zuckerman, M.. (1994). Behavioral Expressions and Biosocial Bases of Sensation Seeking.
- Hoyle, R. H., Stephenson, M. T., Palmgreen, P., Lorch, E. P. & Donohew, R. L.. (2002). Development of a brief sensation seeking scale for use with adolescents. 10.1016/S0191-8869(01)00032-0