noesisnoesis
KliniskSterk evidens

Risikofylt og skadelig alkoholbruk

Saunders, J. B., Aasland, O. G., Babor, T. F., de la Fuente, J. R. & Grant, M. · 1993

Også kjent som: Hazardous drinking · Harmful drinking · AUDIT framework

Dette rammeverket erstatter det binære spørsmålet om hvorvidt noen er alkoholavhengig med et gradert risikokontinuum som går fra lavrisikodrikking via risikofylt bruk (et mønster som øker risikoen for skade) og skadelig bruk (et mønster som allerede gir skade) til sannsynlig avhengighet. Den kliniske gevinsten er at den største gruppen som forårsaker skade på befolkningsnivå, ikke er den avhengige minoriteten, men det langt større flertallet med risikofylt drikking, som er usynlige for avhengighetsfokusert screening og som responderer godt på korte intervensjoner. Kartleggingen omfatter derfor forbruk, avhengighetssymptomer og alkoholrelaterte problemer som tre atskilte områder.

Rammeverk som deler drikking inn i et gradert risikokontinuum i stedet for en ja-eller-nei-diagnose. Det stammer fra Verdens helseorganisasjons ICD-10-terminologi, der risikofylt bruk er et mønster som øker risikoen for skade før noen skade har skjedd, og skadelig bruk er et mønster som allerede har skadet den fysiske eller psykiske helsen. Avhengighet ligger utenfor begge og er en egen kategori. Poenget med skillet er tidspunktet: det ble laget for å fange opp folk tidlig, i den generelle helsetjenesten, mens mønsteret fortsatt er lett å endre, og derfor spør målingen om vanlig drikkeatferd i stedet for om sykdomssymptomer. Tre forhold leses sammen og ingen av dem alene: hvor mye og hvor ofte en person drikker, om drikkingen har begynt å styre seg selv, og om den har begynt å koste noe. Et resultat på dette kontinuumet er et screeningsignal om et atferdsmønster over en periode, ikke et utsagn om en person og ikke en diagnose.

Kilde:
Saunders, J. B., Aasland, O. G., Babor, T. F., de la Fuente, J. R., & Grant, M. (1993). Development of the Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT): WHO Collaborative Project on Early Detection of Persons with Harmful Alcohol Consumption II. Addiction, 88(6), 791-804. Babor, T. F., Higgins-Biddle, J. C., Saunders, J. B., & Monteiro, M. G. (2001). AUDIT: Guidelines for Use in Primary Care (2nd ed.). Geneva: World Health Organization. WHO/MSD/MSB/01.6a.
Mål det

Ta en validert test basert på denne teorien

Å lese om et konstrukt forteller deg hva det er. Et validert instrument forteller deg hvor du står. Gratis å ta, resultater på få minutter.

Evidens i korte trekk

Empirisk støtte
Sterk evidens
Replikering
Godt replikert
Tverrkulturell
Stort sett universell
Metaanalyser
16 indeksert
ForskningsområderAvhengighetsforskningPrimærhelsetjenesteFolkehelsePsykiatrisk epidemiologi

Disse vurderingene oppsummerer den publiserte litteraturen om teorien, ikke kvaliteten på en enkelt test bygget på den. De er redaksjonelle vurderinger basert på kildene nedenfor, og de endres etter hvert som evidensen øker.

Historisk kontekst

Verdens helseorganisasjon bestilte Alcohol Use Disorders Identification Test tidlig på 1980-tallet som et screeningverktøy med gyldighet på tvers av land. Det ble utviklet og validert i seks land: Norge, Australia, Kenya, Bulgaria, Mexico og USA, noe som er uvanlig blant psykiatriske instrumenter og forklarer hvor godt det fungerer på tvers av kulturer. Saunders og kolleger publiserte valideringen i 1993. Den kortere AUDIT-C, som bare omfatter ledd om forbruk, kom i 1998. Instrumentet er sentralt i WHOs strategi for screening og korte intervensjoner, som har betydelig evidens fra studier bak seg.

Konstrukter

Risiko knyttet til alkoholbruk

The risk carried by a person's current pattern of drinking, read across three things at once: how much and how often they drink, whether the drinking has begun to run itself (not stopping once started, needing a morning drink, blackouts), and whether it has already cost something (guilt, failed obligations, injury, other people saying so). It is graded rather than binary, and it is deliberately about a pattern over a period rather than about a person: the same reading can describe a stretch of months that ends. Because the questions are transparent, the measurement is easy to understate on purpose, which limits what a low reading can prove and leaves a high one hard to explain away.

Instrumenter

  • Test for identifisering av alkoholrelaterte lidelser(AUDIT)Saunders, J. B., Aasland, O. G., Babor, T. F., de la Fuente, J. R., & Grant, M. (development, 1993); Babor, T. F., Higgins-Biddle, J. C., Saunders, J. B., & Monteiro, M. G. (manual, 2001); World Health Organization2001

Tester basert på denne teorien

Praktiske anvendelser

AUDIT brukes i primærhelsetjenesten, akuttmottak og bedriftshelsetjeneste for å identifisere risikofylt drikking tidlig nok til at kortvarig intervensjon kan virke, og i befolkningsundersøkelser for å anslå fordelingen av risiko. De fire publiserte risikosonene tilsvarer graderte tiltak: informasjon, kort råd, kort rådgivning med oppfølging eller henvisning til diagnostisk utredning. Tolket individuelt plasserer den et drikkemønster på et risikokontinuum; den diagnostiserer ikke en alkoholbrukslidelse, som krever klinisk vurdering.

Hvordan det måles

Ti ledd med selvrapportering innen områdene forbruk, avhengighet og skade, summert fra 0 til 40 og tolket ut fra fire publiserte risikosoner; kun screening, uten diagnostiske slutninger.

Kritikk og begrensninger

All alkoholscreening bygger på selvrapportert forbruk, som systematisk underrapporteres, og underrapporteringen øker nettopp der innsatsen er høyest: i ansettelses-, bilkjørings- og omsorgssaker. Den vanlige grenseverdien på 8 fungerer ulikt etter kjønn, med evidens for en lavere terskel for kvinner, og etter alder; én universell terskel ofrer presisjon for enkelhet. Drikkemønstre og definisjoner av standardenhet varierer så mye mellom land at forbruksleddene ikke er strengt sammenlignbare internasjonalt. AUDIT-C måler kun forbruk og fanger dermed ikke opp indikatorer på skade og avhengighet i det hele tatt.

Sentrale publikasjoner

  • Saunders, J. B., Aasland, O. G., Babor, T. F., de la Fuente, J. R. & Grant, M.. (1993). Development of the Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT): WHO collaborative project on early detection of persons with harmful alcohol consumption, II. 10.1111/j.1360-0443.1993.tb02093.x
  • Babor, T. F., Higgins-Biddle, J. C., Saunders, J. B. & Monteiro, M. G.. (2001). AUDIT: The Alcohol Use Disorders Identification Test, Guidelines for Use in Primary Care, 2nd edition.
  • Bush, K., Kivlahan, D. R., McDonell, M. B., Fihn, S. D. & Bradley, K. A.. (1998). The AUDIT alcohol consumption questions (AUDIT-C): An effective brief screening test for problem drinking. 10.1001/archinte.158.16.1789

Relaterte teorier

Risikofylt og skadelig alkoholbruk: definisjon, evidens og hvordan det måles | NOESIS