Jobbholdninger
Judge, T. A., Weiss, H. M., Kammeyer-Mueller, J. D. & Hulin, C. L. · 2017
Også kjent som: Job Satisfaction
Tradisjonen innen jobbholdninger behandler jobbtilfredshet som en global evaluerende vurdering av ens jobb, en reell holdning med kognitive og affektive komponenter, snarere enn som en sum av tilfredshet med separate fasetter. Den globale tilnærmingen og fasettilnærmingen besvarer ulike spørsmål: fasettmål forteller en arbeidsgiver hvilke sider ved arbeidet som bør endres, mens globale mål predikerer utfall som turnover og prestasjoner bedre enn noen fasettsum. Den beslektede holdningen organisasjonsforpliktelse kan skilles fra tilfredshet og predikerer det å bli værende i jobben gjennom en delvis annen vei.
Rammeverk som behandler jobbtilfredshet som en global vurdering av egen jobb, en behagelig emosjonell tilstand som følger av vurderingen av eget arbeid, atskilt fra tilfredshet med enkeltfasetter (lønn, ledelse, kolleger) og fra stemningsleie på jobben. Globale mål som MOAQ-JSS fanger den samlede vurderingen direkte i stedet for å summere fasetter.
- Kilde:
- Locke, E. A. (1976). The nature and causes of job satisfaction. In M. D. Dunnette (Ed.), Handbook of industrial and organizational psychology (pp. 1297-1349). Chicago: Rand McNally.
Ta en validert test basert på denne teorien
Å lese om et konstrukt forteller deg hva det er. Et validert instrument forteller deg hvor du står. Gratis å ta, resultater på få minutter.
Evidens i korte trekk
- Empirisk støtte
- Sterk evidens
- Replikering
- Godt replikert
- Tverrkulturell
- Stort sett universell
- Metaanalyser
- 30 indeksert
Disse vurderingene oppsummerer den publiserte litteraturen om teorien, ikke kvaliteten på en enkelt test bygget på den. De er redaksjonelle vurderinger basert på kildene nedenfor, og de endres etter hvert som evidensen øker.
Historisk kontekst
Måling av jobbtilfredshet begynte med Hoppock i 1935 og vokste gjennom fasettinstrumentene fra midten av århundret, Job Descriptive Index fra 1969 og Minnesota Satisfaction Questionnaire fra 1967, som dominerte i flere tiår. Brief og Weiss' teori om affektive hendelser på 1990- og 2000-tallet utfordret den rent kognitive lesningen ved å vise at enkelthendelser på arbeidsplassen gir stemningstilstander som former holdninger over tid. Judge og kollegers hundreårsgjennomgang fra 2017 samlet hundre års evidens og avgjorde flere langvarige tvister, blant annet om det beskjedne, men reelle forholdet mellom tilfredshet og prestasjon.
Konstrukter
Generell jobbtilfredshet
The global evaluative judgment of one's job as a whole — a pleasurable emotional state resulting from the appraisal of one's work (Locke, 1976) — measured directly rather than by summing facet satisfactions such as pay, supervision, or colleagues. As operationalized by the MOAQ-JSS (Cammann et al., 1983), it captures the overall verdict the job's pieces add up to; it moves more slowly than mood and is distinct from momentary affective states at work.
Instrumenter
- Michigan Organizational Assessment Questionnaire: delskala for jobbtilfredshet(MOAQ-JSS)Cammann, Fichman, Jenkins & Klesh1983
Tester basert på denne teorien
Praktiske anvendelser
Jobbtilfredshet og forpliktelse er kjerneutfallene i medarbeiderundersøkelser og standardkriteriene organisatoriske intervensjoner evalueres mot. Tilfredshet predikerer turnover, fravær, organisatorisk medborgeratferd og, på enhetsnivå, kundetilfredshet og lønnsomhet. Metaanalysen til Judge og kolleger fastslo korrelasjonen mellom tilfredshet og prestasjon til rundt 0,30, noe som tilbakeviste den lenge gjentatte påstanden om at fornøyde arbeidstakere ikke er mer produktive, samtidig som den også tilbakeviste den sterkere lederversjonen av påstanden.
Hvordan det måles
Måles med globale evaluerende ledd for selvrapportering og, separat, med fasettskalaer; globale skårer predikerer atferdsutfall bedre, mens fasettskårer viser hva som bør endres.
Kritikk og begrensninger
Mål med ett enkelt ledd og korte globale mål er praktiske, men kaster bort informasjon og påvirkes sterkt av forbigående stemningsleie og av spørsmålskonteksten. Tilfredshet har en betydelig disposisjonell komponent: tvillingstudier finner merkbar arvelighet, og tilfredshet er stabil på tvers av jobbskifter, noe som begrenser hvor mye en organisatorisk intervensjon kan endre den. Felles metodevarians blåser opp korrelasjonene med andre selvrapporterte utfall. Det finnes også en kritisk-teoretisk innvending om at tilfredshetsundersøkelser måler tilpasning til forholdene, siden mennesker justerer forventningene ned under begrensninger og rapporterer tilfredshet med objektivt dårlig arbeid.
Sentrale publikasjoner
- Judge, T. A., Weiss, H. M., Kammeyer-Mueller, J. D. & Hulin, C. L.. (2017). Job attitudes, job satisfaction, and job affect: A century of continuity and of change. 10.1037/apl0000181
- Judge, T. A., Thoresen, C. J., Bono, J. E. & Patton, G. K.. (2001). The job satisfaction-job performance relationship: A qualitative and quantitative review. 10.1037/0033-2909.127.3.376
- Weiss, H. M. & Cropanzano, R.. (1996). Affective events theory: A theoretical discussion of the structure, causes and consequences of affective experiences at work.