noesisnoesis
Sammenlignede rammeverk

Er DISC en personlighetstest?

DISC beskriver atferdsstil på jobben snarere enn personlighetsstruktur, noe de beste utgiverne sier rett ut. Problemene oppstår når en profil over arbeidsstil brukes som om den målte selve personen.

DISC er et av de mest brukte instrumentene i bedriftsopplæring, og spørsmålet om det er en personlighetstest har et reelt svar: de mer nøyaktige utgiverne sier at det ikke er det. De beskriver det som et mål på atferdsstil i en arbeidskontekst. Det skillet er verdt å ta på alvor, fordi det meste av kritikken og det meste av feilbruken begge kommer av at man overser det.

Hvor det kommer fra

Rammeverket med fire kvadranter stammer fra William Moulton Marstons bok Emotions of Normal People fra 1928, som foreslo dominans, påvirkning, underkastelse og etterrettelighet som dimensjoner av emosjonell respons. Marston laget aldri noen test. Walter Clarke konstruerte den første DISC-kartleggingen i 1956, og rammeverket ble senere lisensiert og tilpasset av mange utgivere.

Dette betyr mer enn det høres ut som. «DISC» er ikke ett instrument. Det er en familie av kommersielle produkter fra ulike leverandører, med ulike ledd, ulik skåring og svært ulikt dokumentasjonsnivå. Utsagn om DISCs psykometriske kvalitet som stemmer for én utgivers produkt, kan være feil for en annens.

Hva den psykometriske litteraturen sier

Ipsativ skåring. Mange DISC-instrumenter bruker tvungne valg, der du velger det mest og minst beskrivende av flere alternativer. Dette gir ipsative data: skårene dine er relative til hverandre, ikke til andre mennesker. Ipsative skårer kan ikke på en forsvarlig måte sammenlignes mellom personer eller brukes i de fleste standard statistiske analyser, og det er en betydelig begrensning som profilen sjelden nevner.

Fire kategorier ut fra kontinuerlig variasjon. Som i enhver kvadrantmodell er de underliggende dimensjonene kontinuerlige, og grensene mellom kvadrantene er konvensjoner. En person nær en grense kan bytte kategori ved retest uten noen reell endring.

Overlapp med etablerte trekk. Der forskere har koblet DISC til femfaktormodellen, svarer dimensjonene i stor grad til ekstroversjon og medmenneskelighet, med innslag av planmessighet. Det beskriver i stor grad det samme området som Big Five dekker, med andre merkelapper.

Ujevn uavhengig evidens. Noen utgivere har bestilt ordentlige valideringsstudier; andre har ikke det. Uavhengig fagfellevurdert evidens, særlig for prediktiv validitet ved utvelgelse, er tynn sammenlignet med omfanget av kommersiell bruk.

Den legitime bruken

Forstått som det det sier at det er, nemlig en beskrivelse av foretrukket arbeidsstil for å gi et team et felles vokabular, gjør DISC noe nyttig. Å gi kolleger et felles, ikke-dømmende språk for at én av dem vil ha sammendraget først og en annen vil ha detaljene, er virkelig nyttig, og ingen kvadrant er en dårlig kvadrant å være i.

Den verdien avhenger ikke av at kvadrantene er naturlige kategorier, like lite som nytten av en bordplan gjør det.

Bruken som ikke har støtte

Utvelgelse. Å ansette eller forfremme på grunnlag av en DISC-profil har svak støtte, både fordi evidensen for prediktiv validitet er svak og fordi ipsativ skåring gjør sammenligning mellom kandidater teknisk ugyldig. Flere utgivere sier dette i sitt eget materiell. Det skjer likevel.

Heller ikke støttet: å behandle profilen som en fast egenskap ved personen. De fleste DISC-instrumenter spør eksplisitt om atferd på jobb, og mange ber respondentene svare ut fra en bestemt kontekst. En stilprofil som endrer seg mellom kontekster, fungerer slik den er laget for, ikke feil.

Kortversjonen

Er DISC en personlighetstest? Etter de standardene personlighetspsykologien bruker, altså en strukturell modell av individuelle forskjeller, utledet empirisk og målt på kontinuerlige skalaer med publiserte normer: nei, og de mer nøyaktige utgiverne er enige.

Er det nyttig? I fasilitering, sannsynligvis ja. Som grunnlag for beslutninger om mennesker støttes det ikke av evidensen, og de tekniske egenskapene ved ipsativ skåring taler uavhengig imot det.

Hvis du vil ha det samme området målt på en måte som tillater sammenligning, rapporterer Big Five-instrumentene i NOESIS-katalogen kontinuerlige skårer mot et oppgitt normutvalg, med kildeinstrumentet og dets begrensninger navngitt.

Sett det på prøve

Å lese om måling er én ting. Å se din egen skår rapportert med kilde, normutvalg og begrensninger er noe annet. Gratis å ta, ingen registrering nødvendig.

Les videre