noesisnoesis

Sosiale ferdigheter: spørsmål og svar

12 spørsmål fordelt på 2 tester i denne kategorien.

Flerdimensjonal kartlegging av empati

Er en høy skår på alle fire skalaene bedre?

Nei, og det er det viktigste å vite før du leser rapporten din. Tre skalaer beskriver evner og tilbøyeligheter der høyere generelt tjener deg eller menneskene rundt deg. Personlig ubehag er annerledes: den måler hvor mye andres lidelse oversvømmer deg med ditt eget ubehag. En høy skår der betyr at det koster deg mer å se smerte, og reaksjonen peker innover, mot å komme seg bort fra situasjonen, ikke mot å hjelpe. Noen av de mest nyttige menneskene i en krise skårer lavt på den og samtidig høyt på empatisk omsorg.

Måler dette emosjonell intelligens?

Den måler en nabo av det. Emosjonell intelligens omfatter å oppfatte, forstå og håndtere emosjoner, også dine egne; empati slik den måles her, er din disposisjonelle reaktivitet på andres opplevelser, før noen håndtering skjer. De to overlapper: perspektivtaking nærer forståelsesdelen av emosjonell intelligens. Men denne kartleggingen sier ingenting om hvor godt du regulerer det du føler, og en test av emosjonell intelligens sier lite om hvorvidt en romanfigur kan ødelegge kvelden din. Beslektede konstrukter, ulike spørsmål, verdt å måle hver for seg.

Hva er NOESIS-tilpasningen?

Konstruktet og de fire dimensjonene følger den flerdimensjonale empatimodellen til Davis (1980), der originalinstrumentet er Interpersonal Reactivity Index. De 28 leddene her er NOESIS sine egne formuleringer: uavhengig skrevet, kontrollert mot konstruktet, men ikke mot originalteksten, og ikke uavhengig validert. Originalinstrumentets publiserte statistikk gjelder ikke for disse leddene. Trenger du et validert forskningsinstrument, bruk originalen på dens egne tillatelsesvilkår; vil du ha en strukturert og ærlig måte å se på din egen empati på, er dette laget for det.

Hvorfor finnes det ingen samlet skår for empati?

Fordi forfatteren av modellen fraråder det, og dataene gir ham rett. De fire dimensjonene korrelerer ujevnt med hverandre, og personlig ubehag går gjerne motsatt vei av de tre andre: personer med høy perspektivtaking har ofte lavt ubehag. Å legge sammen fire tall som trekker i ulike retninger, gir en total som utligner nettopp den informasjonen du kom for. Rapporten din er en profil av fire separate målinger.

Kan empati endre seg, eller sitter jeg fast med disse skårene?

Dimensjonene er disposisjoner, så de endrer seg sakte, men de er ikke faste. Perspektivtaking oppfører seg mest som en ferdighet: den responderer på bevisst øving, der du spør hva den andre personen visste og ønsket før du dømmer. Empatisk omtanke har en tendens til å utvides når du blir eksponert for liv som er ulike ditt. Personlig ubehag faller ofte etter hvert som du får erfaring med vanskelige situasjoner, og det er én grunn til at beredskapspersonell skårer lavere på det over tid. Å ta kartleggingen på nytt etter et år med reell endring sier mer enn å ta den på nytt etter en motivert uke.

Kan selskapet mitt bruke dette til å sile kandidater?

Det bør den ikke, og det sier vi også til bedrifter. Leddene er gjennomsiktig selvrapportering: alle som vil fremstå som empatiske i en ansettelsesprosess, kan produsere den profilen de tror er ønsket. I bedriftssammenheng hører denne kartleggingen hjemme i utvikling, tilbakemelding og teamsamtaler, der den som svarer, ikke har noen grunn til å spille en rolle. Det er den bruken den er laget og tilbudt for.

Kartlegging av emosjonell intelligens

Hva er det egentlig denne kartleggingen måler?

Fire selvvurderte ferdigheter: hvor godt du legger merke til og setter navn på dine egne emosjoner, hvor godt du leser andres, hvor godt du bruker emosjoner til å få deg selv i gang, og hvor godt du roer deg selv når følelsene blir sterke. Den firedelte strukturen følger modellen for emosjonell intelligens til Mayer og Salovey (1997), som Wong og Law (2002) gjorde om til et kort mål for arbeidslivet. Du får én skår per ferdighet på en skala fra 1 til 7, og rapporten leser de fire sammen som en profil.

Er dette en emosjonell IQ-skår?

Nei. En selvrapportering med 16 ledd kan ikke gi noe som ligner en validert «emosjonell kvotient», og vi skal ikke late som om den gjør det. Ferdighetstester av emosjonell intelligens, som MSCEIT, lar deg løse emosjonsoppgaver og skårer svarene mot kriterier. Denne kartleggingen spør hvordan du ser på dine egne emosjonelle ferdigheter. Begge gir informasjon, men de er ulike ting, og folk som vurderer seg selv høyt, er ikke alltid de som presterer høyt.

Er dette WLEIS?

Nei, og vi sier det rett ut. Konstruktet og de fire dimensjonene følger Wong og Law (2002); de seksten leddene er formulert av NOESIS og er ikke uavhengig validert. Den opprinnelige skalaens publiserte statistikk gjelder ikke for disse leddene. Hvis du trenger et validert instrument til forskning, bruk originalen på dens egne vilkår; hvis du vil ha en strukturert, ærlig måte å undersøke dine egne emosjonelle ferdigheter på, er dette laget for det.

Hvordan skiller dette seg fra quizen om emosjonell intelligens på NOESIS?

Quizen er underholdning: rask, leken, laget for å deles, og den gjør ikke krav på å være vitenskapelig. Denne kartleggingen er det seriøse motstykket. Den bygger på en publisert modell av konstruktet, måler fire definerte ferdigheter hver for seg og gir en profil du kan teste på nytt etter reell øvelse. Hvis quizen gjorde deg nysgjerrig, er det her nysgjerrigheten får en reell avlesning.

De fire skårene mine er svært forskjellige fra hverandre. Er noe galt?

Nei, en ujevn profil er det mest informative resultatet. De fire ferdighetene henger sammen, men er forskjellige, og skjeve kombinasjoner er vanlige: folk som leser alle andres følelser, men mister oversikten over sine egne, eller folk som holder seg rolige under press, men ikke klarer å mobilisere entusiasme for noe som helst. Profilen forteller deg hvilken ferdighet du bør jobbe med; ett enkelt gjennomsnittstall ville skjult nettopp det.

Kan disse ferdighetene utvikles, eller er skåren min fastlåst?

De responderer på øvelse. Å sette navn på emosjoner blir bedre med et rikere emosjonelt vokabular og vanen med å stoppe opp og benevne det som skjer; å lese andre blir bedre når du sjekker gjetningene dine høyt; regulering blir bedre ved å trene opp mellomrommet mellom å føle noe og å handle på det. Ta kartleggingen på nytt etter noen måneders bevisst øvelse og sammenlign profilene: den måler en tilstand du kan flytte, ikke en dom.