Endrer personligheten seg i løpet av livet?

Personligheten endrer seg gjennom voksenlivet, systematisk og i en forutsigbar retning. Dette er et av de bedre dokumenterte funnene i feltet, og det motsier begge de populære oppfatningene: at personligheten er fastlåst i tidlig voksen alder, og at den kan forvandles med tilstrekkelig motivasjon.

Modningsprinsippet

Store longitudinelle studier og metaanalyser peker samstemt mot et konsistent mønster fra omtrent tjueårene og inn i middelalderen og videre:

• Planmessighet øker, brattest i tjue- og trettiårene.
• Medmenneskelighet øker, mer gradvis, og fortsetter langt ut i livet.
• Nevrotisisme synker, særlig gjennom tjue- og trettiårene.
• Ekstroversjon gir blandede resultater: det sosialt dominerende aspektet har en tendens til å øke, mens det sosiale vitalitetsaspektet avtar.
• Åpenhet øker moderat gjennom ung voksen alder og avtar deretter langsomt senere i livet.

Roberts, Walton og Viechtbauers metaanalyse av 92 longitudinelle utvalg etablerte dette mønsteret, og det har holdt seg i senere forskning. Retningen går mot det forskere kaller modenhet: mer ansvarlig, mer emosjonelt stabil, mer hensynsfull. De fleste blir i gjennomsnitt lettere å leve med.

Mønsteret viser seg på tvers av kulturer, noe som er ett av argumentene for at det er utviklingsmessig og ikke bare et produkt av forventningene i et bestemt samfunn.

To former for stabilitet

Personlighet kan være stabil i to ulike betydninger, og forskjellen forklarer mye av den tilsynelatende motsetningen i litteraturen.

Rangordensstabilitet handler om hvorvidt folk beholder sin relative posisjon. Hvis du er mer planmessig enn de fleste av dine jevnaldrende som 30-åring, er du da fortsatt mer planmessig enn de fleste av dem som 50-åring? Denne er høy: korrelasjoner over tiårslange intervaller ligger typisk mellom 0,5 og 0,7, og rangordensstabiliteten øker med alderen og flater ut et sted etter 50.

Endring på gjennomsnittsnivå handler om hvorvidt hele populasjonen forskyves. Det er her modningsprinsippet hører hjemme. Alle kan bli mer planmessige samtidig som den relative rekkefølgen forblir intakt.

Begge deler er sant på samme tid, og derfor er både «personligheten er stabil» og «personligheten endrer seg» korrekte påstander om ulike størrelser.

Hva som påvirker den

Alderen i seg selv, gjennom modningsmønsteret ovenfor.

Livsroller. Å gå inn i fast arbeid, et seriøst forhold eller foreldreskap henger sammen med økt planmessighet og emosjonell stabilitet. Ifølge teorien om sosial investering trekker rollekravene atferden i en bestemt retning, og vedvarende atferdsendring slår etter hvert ut som endring i trekk.

Terapi. Roberts og kollegers metaanalyse fra 2017 av kliniske studier fant meningsfull endring i trekk, særlig reduksjon i nevrotisisme, med effekter som viste seg i løpet av uker og i stor grad holdt seg ved oppfølging. Dette er et av de mer slående funnene på området: trekk endrer seg mer under intervensjon enn trekkperspektivet tilsier.

Bevisst innsats, i beskjeden grad. Studier av viljestyrt endring viser at folk som ønsker å endre et trekk, kan forskyve det, forutsatt at innsatsen rettes mot spesifikke, konkrete atferder og ikke mot trekket som en abstraksjon. Å ønske å bli mer ekstrovert gir lite; å forplikte seg til spesifikke sosiale atferder gir mer.

Tempoet

Effektstørrelsene for naturlig endring over et tiår er moderate. Terapieffekter kommer raskere, men er størst for nevrotisisme og mindre ellers. Ingenting i litteraturen støtter forvandling i løpet av uker.

Dette har en praktisk konsekvens for alle som tar en test på nytt. Målefeilen på de fleste instrumenter er så stor at noen få poengs bevegelse mellom gjennomføringer er støy. Reell endring i trekk viser seg over år, som bevegelse godt utenfor feilmarginen. Det er også grunnen til at én enkelt retest er en dårlig måte å oppdage den på, og til at sammenligning av skårer tatt med en måneds mellomrom stort sett forteller deg noe om testen og ikke om deg.

Lesningen som følger

En skår på et trekk er en beskrivelse av hvor du befinner deg nå, ikke en fast egenskap. Den er stabil nok til å være verdt å måle, og foranderlig nok til at det å måle den igjen om fem år er et annet spørsmål, ikke en gjentakelse av det samme.