Kan emosjonell intelligens måles?

Emosjonell intelligens måles hele tiden og defineres inkonsekvent. Derfor spenner påstander om den fra godt underbygde til uforsvarlige, uten at ordbruken endres.

Det finnes to atskilte tradisjoner, og nesten enhver uenighet om EI løser seg opp når du finner ut hvilken av dem det er snakk om.

EI som evne

Salovey og Mayers opprinnelige definisjon fra 1990 behandlet emosjonell intelligens som en evne: evnen til å oppfatte emosjoner presist, bruke dem til å fremme tenkning, forstå emosjonell betydning og håndtere emosjoner hos deg selv og andre.

En evne måles med en prestasjonstest: oppgaver som har bedre og dårligere svar. MSCEIT gjør dette. Den ber respondentene identifisere emosjoner i ansikter, vurdere hvordan emosjoner blandes og utvikler seg, og evaluere hvor effektive ulike reguleringsstrategier er.

Den vedvarende vanskeligheten er skåringen. Det finnes ingen objektiv fasit for «hva er den mest effektive måten å håndtere denne emosjonelle situasjonen på», så svarene skåres mot konsensus: det vanligste svaret i et stort utvalg, eller blant eksperter. Kritikere spør med god grunn om dette måler emosjonell evne eller samsvar med et normativt syn på emosjoner, og om en uvanlig dyktig respondent ville bli straffet for å avvike fra konsensus.

EI som evne korrelerer moderat med generell intelligens, noe som støtter påstanden om at det er en evne, og den inkrementelle validiteten utover intelligens og personlighet er reell, men liten.

EI som trekk

Den andre tradisjonen måler emosjonell mestringstro gjennom selvrapportering: hvor emosjonelt kompetent du tror du er. Det er dette de mye brukte korte instrumentene fanger opp, og Petrides og Furnham formaliserte det som et konstrukt plassert i personlighetsrommet snarere enn i rommet for kognitive evner.

Dette er et legitimt konstrukt. Oppfatninger om din egen emosjonelle kompetanse former hva du prøver deg på, og selvrapportering er den eneste måten å nå en oppfatning på.

Det er likevel ikke et mål på emosjonell evne, og korrelasjonen mellom EI som trekk og EI som evne er lav, vanligvis rapportert til rundt 0,2 til 0,3. Det er to forskjellige ting med ett navn.

Evidensen, holdt atskilt

EI som trekk predikerer jobbtilfredshet, organisatorisk medborgeratferd, fremvekst av lederskap og velvære, med moderate, men replikerte effekter. Det avgjørende funnet gjelder overlapp: metaanalyser av Van Rooy og Viswesvaran og av Joseph og Newman viser betydelig overlapp med femfaktormodellen, hovedsakelig emosjonell stabilitet, ekstroversjon og planmessighet, og begrenset inkrementell validitet når det kontrolleres for disse og kognitiv evne.

EI som evne har svakere prediktive sammenhenger i arbeidslivet, men et sterkere krav på å måle en kapasitet snarere enn et selvbilde.

Det kommersielle markedet viser ofte til effekter som ingen av tradisjonene støtter. Påstander om at emosjonell intelligens står for det aller meste av suksess i jobben, stammer fra populærlitteratur snarere enn fagfellevurdert forskning, og holder ikke i møte med den metaanalytiske litteraturen.

Den strukturelle begrensningen ved selvrapportering her

Selvrapportering kan ikke fange opp personen hvis emosjonelle selvoppfatning er unøyaktig, og det er uten tvil den gruppen som er av størst praktisk interesse. En som er dårlig til å lese andre, men som tror vedkommende er utmerket til det, vil skåre høyt, og det finnes ikke noe ledd som fanger opp dette. Det er det samme problemet selvrapportering har med oppmerksomt nærvær og med innsikt generelt.

Dette er ingen grunn til å forkaste EI som trekk. Det er en grunn til å lese en høy skår som «jeg ser på meg selv som emosjonelt kompetent» snarere enn «jeg er emosjonelt kompetent», og til å behandle de to som spørsmål som kan ha ulike svar.

Kan det altså måles?

Emosjonell selvoppfatning: ja, reliabelt, med det forbeholdet at den overlapper sterkt med etablerte personlighetstrekk.

Emosjonell evne: delvis, med det uløste skåringsproblemet beskrevet ovenfor.

Det begrepet vanligvis lover i kommersielle sammenhenger, et enkelt tall som fanger opp emosjonell kompetanse, predikerer suksess og er atskilt fra personlighet, er ikke påvist av noen av tradisjonene.

Når NOESIS publiserer instrumenter for emosjonell intelligens, oppgir testsiden hvilken modell instrumentet bygger på, og om det måler evne eller selvoppfatning, fordi den forskjellen avgjør hva skåren har grunnlag for å si om deg.